SSDT tirsdag

Bensinfylling med militær presisjon, med samtidig påfyll av drikke og sjans til å snøre kjedet. (Bildet er fra 2011, derav sola)

Tirsdagen var det både oppturer og nedtur for de norske gutta: Bokstavelig talt, ettersom transporten gikk over to fjellpartier, men også kjøremessig. Martin hadde en god dag og rykket godt oppover listene med dagens 12 prikker, mens Geir Ingvald fikk det tøft. Han ble etter hvert tatt igjen av alle som ikke brøyt, og havnet som siste kjører i løypa.
Men ikke alene: arrangøren har en patrulje som plukker inn merking, og sørger for at ingen blir liggende igjen i myr og kratt.

 Det er i det hele tatt et arrangement av enorme dimensjoner, og med fantastisk service av hyggelige frivillige rund baut. Dommerne står lange dager: Første kjører drar ut 7.30, deretter er det minuttstart i ca 270 minutter dvs fire og en halv time. Og så er det laang kjøretid, og diverse forsinkelser. Geir Ingvald skulle i dag starte ca 10.40, men på grunn av en alvorlig ulykke som sperret veien ble starten holdt igjen 45 minutter. I denne tida jobbet arrangørene som besatt, og fikk merket om en alternativ transport. Og NB: vi snakker om mer enn en mil omkjøring her.  Han er ventet i mål sånn rundt kl 21 hvis han skal klare tidsfristen.

Tidsregnskapet er ganske krevende her, og hver fører haret  kort- men det er til tidsføring, ikke prikker. Det kan gis tillegg i tid ved betydelig kø i seksjoner, dette påføres kortet av egne mannskap. Det føres kontroll med at kjørerne tar den foreskrevne matpausen, da samles tidskortene inn og utleveres når det er trid for avmarsj. Det noteres tider på kortet  i tidskontroll langs veistrekkene, for å hindre råkjøring. Den siste er gjerne ganske romslig, så ved mål kan du se førere som sitter og venter i kø mens de passer på å ikke levere for tidlig (da får du også prikker). Respitt er en time.

Geir får beskjed om at han nå er offisielt sistemann på transporten. Og at det er 7 minutt igjen av matpausen - som kalles lunsj, men klokka var jo over seks..

Politiet hadde på sin side bare en mulig omkjøringsvei til disposisjon, og den er for smal til at to personbiler kan møtes over store deler av strekningen. Her dirigerte man da viselig inn all trafikk fra hovedveien. I begge retninger, og inkludert busser, trailere, hestehengere, trialbiler, engstelige småbilsjåfører som trenger en meter klaring på begge sider før de vil kjøre og whatnot. Det ble kaos. Som resultat av dette fikk Trialavisa ikke sett særlig mye av løpet, men desto mer av landskapet i særdeles bedagelig tempo..

Egg og rikelig med bacon smakte når det nærmet seg kvelden!

Men tilbake til servicenivået: I løpet av 17 mil, som dagens runde var, er det klart at en trialsykkel må ha påfyll. Det sørger det skotske militæret for, og førerne får samtidig drikke. Matstasjonen ved lunsj er et velkomment avbrekk om enn menyen er litt uvant idrettskost. Hvor ellers får du servert kaffe, pølser, hamburgere, egg og bacon eller blodpudding (!) underveis? De heller tørre Birkebeinerbollene kan bare gå og legge seg, sjøl om karbohydrat nok hadde vært å foretrekke som brensel.. (Nå må det sies at kjørerne også får sjokolade, energidrikk og banan!)

Ved dagens slutt, når resultatlistene er klare nå ved 23-tida viser det seg at to førere fremdeles står med null: Dougie Lampkin og Jordi Pasquet. Men det er trangt om saligheten på listene og ingenting avgjordt: nummer 11 Ian Austermuhle har også bare 5 prikker!

Martin var nr 33 i dag, har 33 prikker totalt og rykket dermed også opp på 44 plass. Geir har 247 prikker totalt– samme som startnummeret – og har nok dessverre fått en del tidsprikker.  Beste jente er Emma Bristow, med 52 prikker totalt.
Fulle resultater