Osloungdommens Motorsenter feirer i høst 50 år, men senterets historie begynner allerede på slutten av 50-tallet. Bekymringen for ungdommen var ikke mindre da enn nå, og ungdomsnemda i Oslo ville gjerne finne noe som kunne favne også den motorinteresserte ungdommen. Først ble det klubbkvelder, seinere fant man ut at det skulle bli et eget motorsenter. Hvor dette skulle ligge var imidlertid ikke klart før en stund etter. Ett av forslagene var ved Klemetsrud , og av de iltre protestene fra beboerne får vi en liten ide om hvordan motorungdommen ble sett på:
«Vi ønsker å beholde vår ro. Vi ønsker å beholde våre eiendommers verdi. Vi ønsker fremfor noe å beholde vår kjernesunne, åpne og kjekke ungdom på Klemetsrud. …
Vi ber om beskyttelse for våre barn, for vår ungdom og for oss selv. Vi har full tillit til at Oslo formannskap og Oslo bystyre ikke vil tillate at denne motoriserte problemungdom skal rase ut i vårt distrikt.» ( brev til bystyret, publisert i Aftenposten 8.september 1959 )
Da plasseringen var bestemt fikk ungdommen selv jobben med å bygge senteret. Takket være nøyaktige oppmøteprotokoller vet vi at det gikk med ca 45 000 dugnadstimer! De rundt 20 veteranene som var på plass ved jubileumsmarkeringen ga livfulle beskrivelser av arbeidet, som foregikk på kvelder og helger, i mørke med lys fra Petromax-lamper, i regn og i frost.
Veien opp til senteret ble bygd for hånd – altså uten anleggsmaskiner, med hakke og spade – og kalles «Blodveien» (sjøl om det så vidt kjent ikke strøk med noen under byggingen!) Brakker fra krigens dager ble demontert, fraktet med tjuvlånt søppelbil og satt opp igjen. Og etter års slit var det endelig klart!
Litt av denne historien ble presentert av Jan Erik Østeraas, som er en av de aktive veteranene- et tjuetalls samles siste tirsdag i hver måned. Han har også skrevet om dette: Om oppstarten Utfyllende med avisutklipp, flere bilder oa.
Petter Bjerlin holdt en takketale på vegne av dagens brukere, som er både takknemlige og imponerte over den arbeidsinnsatsen de har fått innblikk i. Helge Ruden fortalte hvordan han hadde kjørt moped fra Hobøl ( det er 5 mil en vei) tre ganger i uka for å komme til OMS, der han nærmest fant sitt andre hjem som 17-åring , og har blitt der siden.
Begge disse mente også de skulle komme til neste jubileum om 50 år 🙂
Og så var trialoppvisning, en liten historieutstilling, kaffe og kaker og mange hyggelige gjensyn rundt bordene langt utover kvelden
De fleste av dere har antakelig vært på Motorsenteret på trening, eller i en helg under løp, og sett mye trial og en del modellbilentusiaster.
Dagens motorsenter er et mer: et omfattende ungdomstiltak for hele byen, og ligger i en bydel der 1/3 av befolkningen er under 30 år. I tillegg til de ordinære fritidstilbudene knyttet til motor, trial og verkstedet er det aktiviteter i skoleferiene, et løpende arbeidstreningstiltak for ungdom, skoleaktivitet og mere til – og det var dette viktige arbeidet bydelen la størst vekt på i sin 50-årshilsen.