VM Lag + kvinner 05
[ Startside ] [ Opp ] [ 1. Runde, Portugal ] [ 2. Runde i Spania ] [ 3 og 4. Runde Japan ] [ 5 og 6. Runde, USA ] [ 7. runde i Andorra ] [ 8. og 9. runde i Frankrike ] [ 10. og 11 runde, Italia ] [ 12. runde England ] [ Tyskland nest siste runde ] [ Finale i Belgia ] [ VM Lag + kvinner 05 ] [ VM Kvinner 2005 ]

post@trialavisa.no Tlf :90 77 61 06

30.09.05

Bronse til gutta, 6. til jentene.

Årets største arrangement, 1. runde kvinner individuell, Lag kvinner, lag herrer. Tre dager i strekk, omgitt av Italias fjell i 2000 til 3000 m høyde.

Det er mange inntrykk som skal kunne absorberes og sorteres ved og etter et slik mammut arrangement. Jeg vil prøve å konsentrere meg om Norges innsats og ellers la bildene tale sin egen historie.

Stedet var intet mindre en arenaen for de kommende Olympiske Vinterleiker, Sestriere i de italienske alper, 2000 moh. En del av de norske kjørere, familie og hjelpeapparatet ankom allerede noen dager i forveien totalt 30 personer. De markerte seg i depotet som den største leir, men bare i volum fordi ellers foregikk alt i ro og orden. Et fint samhold med å hjelpe hverandre og hyggelig samvær. Matlaging ble organisert etter arbeidsoppgaver, fru Erikson stekte vafler om kvelden osv. For oss (ikke konkurrerende) som hadde med seg sykkel var det en herlig anledning til å kunne kjøre i fjellet og bestige en og annen topp (her var det ikke forbud mot kjøring på de små stiene som fantes), den høyeste på 3000 moh. Da merket du godt at man ble mer åndepusten og at motorene manglet en del HK. Om natten krabbet tempen noe under frysepunktet mens den hold behagelige 15-20 c på dagtid.

Kvinnenes individuelle VM (1. runde, 2. runde kjøres neste helg) ble kjørt på fredag med rekord deltagelse, 45 jenter stilte til start, et bevis på at internasjonal kvinnetrial er i fremgang. Det er 8 år siden Torgeir Hansen, Mario Candellone (Italia) og undertegnede organiserte det første internasjonale løpet for kvinner. Allerede den gangen hadde vi VM på ønskelisten og iherdig lobbyvirksomhet belønte oss med EM og senere VM.

Syv norske jenter stilte til start, for første gang i VM kom også 3 jenter fra Sverige. Klart at spanske Laia og tyske Iris ville ta plass en og to om de ikke brak arm og ben, men bak disse var alt åpent. Vår egen Lene kom best ut av de norske med 5. plass etter de obligatoriske 2 runder. Deretter kjøres det en finale med 2 runder i 4 (vanskeligere) seksjoner for de 10 beste. Lene hold 5. plassen helt til det gjensto den siste seksjon, der kom femmeren og derved nedrykk til 8., trist - men som en kan si, det er på slutten det summeres. Kjersti havnet på 13. mens Ludvigsen overrasket som 3. beste norske med sin 15. Våge og Mork kom på henholdsvis 24 og 25 mens Solveig Bjørnstad overrasket med 28. Julie Erikson tok 34. fulgt av beste svenske - Martina Hansson - på 35. I alt fullførte 44 jenter.

Seksjonene var passe for et VM, men det viser seg at (Laia kjørte på "0" mens Iris samlet 12) en ikke kan gå ned i vanskelighetsgrad. Derfor snakket man på flere hold om et forslag til å kjøre et A og et B mesterskap, slik at de svakere jentene ikke mister lysten.

På lørdag ble det lag. Vårt lag besto av de 3 jenter som i år har kjørt eliteklassen hjemme, Lene, Eirin og Kjersti. ( det stiller 3 jenter i et lag og de beste 2 i hver enkelt seksjon teller). Ved å studere lagene var man nødt til å konstatere at pallplassen var utenfor rekkevidde i år. Kampen sto da også mellom England, Tyskland og Spania. Spania har sin Laia som kjører på 0 i disse seksjoner (de samme som fredag) og derved kommer det an på hvordan de andre 2 klarer seg, de har dog blitt betydelig bedre en før. Tyskland har 2 sterke jenter mens England har 3 gode jenter. Det ble da slik at England ledet etter de obligatoriske runder. I siste runde av tillegget kunne dog tyskerne juble da de forsto at de ledet med 1 prikk - noe som viste seg å stemme. Spania hold 3., totalt skilte det bare 3 prikker på disse tre lagene ! De norske jentene kjørte det de var gode for men må erkjenne at 6. plassen ikke var noe uflaks, fem andre land er f. t. bedre. Det gror dog i norsk kvinnetrial og situasjonen kan snu seg fort. 

Så var det guttenes tur på søndag. Det kjøres i klasse A og B, de beste 10 i A (i år bare 9 fordi Finland meldte frafall), de andre i B, Norge stiller foreløpig i B. Vi måtte ta frem reserven i og med at Thomas Timenes (regjerende Norgesmester) skadet seg på lørdag ved en velt og var meget forslått. Når man har en Lars Holland Mork som reserve er situasjonen ikke mørk, 16 åringen fra Kleive (yngste deltager) kjører meget bra. Laget stilte til start med medalje i kikkerten !  Seksjonene for herrer er et strå kvassere en kvinneseksjonene, selv for B kunne noen betegnes som nok så hårete og i særdeleshet kraftsugende. Noen bekkeseksjoner var greie men en del steinseksjoner innebar en mengde flytting og hopping. Greieste seksjon var faktisk den kunstige ved start/mål, hadde du grunntreningen på plass - kom du rask gjennom på 0. Vår antatt beste fører - Steffen - hadde ikke dagen og kjørte klart under pari, det må ligge i hodet når det ligger press på de unge skuldre. Mardon og Thomas Schie kjørte etter beste evne mens Mork glimtet til i en og annen seksjon.

Det viste seg etter en runda et USA var utenfor rekkevidde for oss men vi lå på en god 2. plass, med bra forsprang til tredje, Australia. Så kom regnet og det skar seg, prikkene fløy på. I mål hadde Australia 4 mindre og vi var lik med Sveits, men med 2 nuller + klarte Norge bronseplassen. Et resultat man tross alt var tilfreds med.

I A klassen ledet England etter 1. runde med bare 5 prikker på Spania med 9 og Japan 12. England har to toppkjørere i Lampkin og Jarvis, men mangler på en måte 3. mannen. Den samme situasjonen har Japan.  Derimot har Spania 3 absolutte toppkjørere og en meget god 4. mann. I annen runde kom regnet og det spanske laget lå førts i løypa, derved fikk de 5 seksjoner med "tørt" føre innen England kom til de samme. I følge observatører var det dette som ga utslaget og snudde plasseringen slik at Spania ble Verdensmester 2005 med England på 2. plassen. Spranget til 4. plassen er stor og viser klart at de tre topplagene ligger flere hakk foran resten av verden.

Selve organisasjonen var både og. Mange av de impliserte var de samme lederne som også har ansvaret for det kommende OL, Trial VM skulle bli en slags prøveklut. En må vel si at de som kommer med ski om noen måneder drar en absolutt fordel - fordi her var det en del som ikke fungerte. Presentasjon av lagene på begge dager og særlig premieutdelingen på søndag var kritikkverdig, ellers ble nesten ingen terminer hold. Toalett og dusj må også anføres med minustegn. En god ting var dommerne, undertegnede så ikke en feildømming, rygging ble ubønnhørlig straffet.

Sestriere, oppe til høyre.	Den norske leiren er ingen beskjeden sak.	Frokost i morgensol.
Landslagshjelmene var elegante og vakte oppsikt, Motorsyklisten AS sponset disse og førerne beholder dem til odel og eie.	Koselig samvær om kvelden i fellesteltet.	Fredag startet det individuelle VM, Sveriges Martina var en av de første startende, mens...
Connie og...	...Eirin fulgte straks etter.	De første seksjoner i bekken var en "oppvarming", her ser vi Martina Hansson....
...mens Lene forsere neste bekk..	...og en annen jente fra Sverige holder føttene på hvilerne i neste.	Iselin Mork foran imponerende fjell...
..og Lene Dyrkorn i en av de krevende steinrøysene, denne...	....endte med en skummel utforkjøring som Lene nullet....	...mens den noe mindre rutinerte Iselin har sine problemer.
Det samme har Solveig Bjørnstad, som kjemper tappert.	Seksjon 8 hadde en stor flat og bratt stein, den ble en utfordring som bare de beste taklet, her en engelsk jente.	Kjersti hadde problemer....
...som franske Bertrand ikke hadde...	...og hvor Laia fløy opp.	De portugisiske jenter slet, som de har gjort år etter år - men de gir seg ikke.
Lene var en av 4 som nullet.	Det krydde av gresshoppere i fjellet, noe som fikk flere jenter til å hyle.	Like ved starten hadde man en kunstig seksjon. Her er det Connie som forserer starten....
...mens tyske Iris er kommet til neste hindring.	Japanske Hagivara imponerte og....	...spanske Dolores har forbedret seg vesentlig fra i fjor.
Lene hørte til de som nullet. noe....	..som Laia også gjorde uten anstrengelse. Derimot....	....slet Julie seg til sluttmerket med tre.
Seksjonen avsluttedes med tømmerstokker. (Kjersti)	I finalen matte jentene over en stor stein i seksjon 9 som kanadiske Williams klarer fint.....	..mens japanske Nishimura har full kontroll. Dessverre mistet hun noen plasser pga. tidsprikker.
Den kunstige var "skjerpet" med...	..annen piling, slik at en kunne sette forhjulet i et hull om man ikke traff riktig, .....	...Lene traff ikke og denne femmeren kostet hene faktisk 5. plassen som hun hadde til da.
Ved premieutdelingen var skuffelsen fordøyet og smilet på plass, i bakgrunnen Christi Williams.	De 10 beste fikk premier.	Iris Krämer, Laia Sanz og Rosita Leotta.
Etter premiering kom presentasjon av kvinnelagene ( her Norge)...	...som startet neste dag. (lagleder Thomas Dyrkorn)	Det svenske laget...
..med lagleder  Liljeblad.	Laget som skulle to hjem seieren senere på dagen....	..hadde Rosita Leotta på laget, skal hun overta kvinnetoppen om et par år ? Har ikke fylt 16.
Denne engelske minderen har alltid noen ablegøyer på gang.	Så er lagene i gang og Sverige sliter...	..mens de kom brukbar gjennom sek. 7
Utgangen av sek. 7 var en vrien nøtt, her nuller Lene...	..det samme gjør Laia....	..og franske Bertrand.
Norske tilskuere med ryggen til. Fra venstre: "Pim" Moi, Steinar Fremstad, Harald Schie, Pappa Mathisen og Tor Linnerud.	Bland interesserte tilskuere fantes mange flotte damer og koselige firbente.	Tvillingsøstrene Williams fra Canada, en fryd for øyet.
Eirin over stokkene.	Kjersti og hennes trofaste minder	Engelsk lady, de ledet inn til siste seksjon.
Kvelden var på nytt et organisasjonsrot, her presenteres Sveriges herrelag...	..og Norges....	...og laget som ble vinner dagen derpå, Spania.
Disse karer krysser Atlanteren år etter år og blir nærmest sist år etter år. Entusiastene fra Venezuela.	Norske jenter med premie for 6. plass.	Alle lagene fikk premie, bildet er tatt før medaljelagene tok oppstilling....
...på en pall som var alt for liten.	Så er gutta klar til start, med lagleder Joa Hindren.	Thomas Schie.
Steffen Solheim.	Mardon Moi.	Tyskerne kjørte i A og hadde en tøffere piling. Seksjonsleggeren hadde til og med ordnet med en plate til minderen.
Etter å ha klart å komme på toppen (Sveriges Riedel) gjensto å hoppe ned..	... og avslutte med denne tømmerstokken.	Reserverte du deg det minste eller mistet grep, var det umulig å komme opp. (svensk kjører)
En annen svensk kjører som har klart det.	Ute i terrenget ventet en rekke tøffe steinseksjoner. (Mork)	Dommerne viste ikke prikkene før kjøreren var ferdig eller hadde fått fem. Men du kunne følge med ved å betrakte ryggen.
A bakke, her var det bratt, denne tyskeren klarte den på 3..	...noe som også irlenderen jobbet seg til.	Italias Veteran Bosis var første som nullet.
Og så kom verdenseliten. Cabestany fra Spania....	..Japans Fujinami fikk 1 prikk i denne steinrøysa...	...derimot nullet både Lampkin..
...og Jarvis.	Mork i løpets letteste seksjon som var en lang korridor med stein. Legg merke til Fjellnaturen som kan sees på flere bilder.	På baksiden av denne seksjonen gikk det 100 meter rett ned.
Seksjon 17 var lumsk, det fantes bare 2 muligheter og mange...	..feilet. det gjorde dog ikke....	...den franske veteranen Bruno Camozzi (så ham første gang i VM i 1990) som fikk det til å se lett ut.
Bosis fra Italia valgte sin gamle kjørestil - full rulle - og fløy over hele greia.	Siste runde går og England er i regnet, her er det Dougie Lampkin...	...og Jarvis. Når de kom i mål regnet de med å ha vunnet - helt til de så Spanias resultat, .....
..da viste ansiktet til Dougie skuffelsen over å ha tapt.	Premieutdelingen ble en fadese, 50 fotografer ble stående i regnet og vente og vente, intet skjedde, etter en time tok jeg dette bilde av det ventende bronselaget fra Norge, og reiste.	Neste morgen i Frankrike, og så 1600 km med motorvei hjem. Alle fotos: copyright Maarten Mager

RESULTATER