Lag-VM 2003
[ Startside ] [ Opp ] [ Lag-VM 2003 ] [ Kvinne VM 03 ]

post@trialavisa.no Tlf :90 77 61 06

09.10.03

Lag-VM 2003

Har vi hatt for store forventninger eller er vi rett og slett et Nr for små ?

Etter årets Lag-VM må Trial-Norge (Trialutvalget, lagledelse, utøver og klubber) gå i tenkeboksen. Det var en rekke ting som ikke fungerte og bar preg av dårlig planlegging fra uttak og frem til startrampa. det er lett å kritisere men på annen plass i TrialAvisa har jeg tatt opp noen synspunkter rund dette.

Løpet ble kjørt i fantastisk skjønne omgivelser i det italienske høylandet øst fra Trento. med dype skoger, maleriske småbyer og Dolomitt fjellene i bakgrunnen. Det regnet dager før løpet - og dagen derpå. Perfekte forhold. Ved TDN er det alltid stor stemning, årets største trialbegivenhet. Alle produsenter er til stede med sine enorme servicebiler. Man beveger seg mellom VM stjerner og førere fra fjerne land som f. eks Venezuela, Australia, Canada, Japan osv. Det kommer store tilskuer skarer - i år kunne man også se en heiagjeng fra Skodje rund seksjonene.

Klart, man hadde forventninger til jentene. etter en del frem og tilbake var det Kjersti Flå, Lene Dyrkorn og Linda Meyer som utgjorde Norges lag. Linda var ikke i toppform men laget som sådan var nok det beste vi hadde på dette tidspunkt. Selvsagt skulle det kjempes og optimismen stimuleres, realistisk sett håpet man innerst inne på en pallplass. Etter første runde så det også slik ut, Norge lå på 2. lass bare en prikk bak Tyskland som hadde 12 prikker. Spania lå på en utrolig 5. plass med 17 prikker. Prikkene viste dog at seksjonene ikke var så vanskelige og at alt kunne skje. Våre jenter var dog de eneste av topplagene som økte prikkene i 2. runde - mens de andre forbedret seg. Spania og Tyskland kjørte på bare 9 prikker (Husk det er bare de 2 beste resultater pr seksjon som teler), derved ble det jubel i den tyske leiren - og ikke desto mindre i den engelske som tok 2. plassen foran favoritten Spania (det hjalp ikke at Laia kjørte på "0"). Våre jenter havnet med 1 prikk på den utakknemlige 4. plassen.

Resultatet er nok en kombinasjon av vårt lag ikke var i toppform, og - at andre land har jobbet såpass bra med sine jenter at de har tatt oss igjen i jevnhet. det er bra for internasjonal dametrial og en pekefinger vor våre.

Lavarone omgis av høye fjell..	..og flått natur med små gårder..	..og pyntede landsbyer.
Dette er bilen fra den spanske føderasjonen, det ryktes at NMF skal spandere en slik til oss.	I England er rekrutteringen allerede i gang.	Norges kvinne landslag med trener Pettersson og reserven Eirin.
Kjersti i et lett parti.	Lene nuller..	..det samme gjør tyske Iris, selv om hun vifter noe veldig.
En bakke og en stein som skiller, her kjemper Lene for å beholde 3....	..her nuller engelske Fox...	..og tyske Ute tar en prikk...
Mens Laia nuller - det gjelder å ha basis før vanskeligheten i orden.	Det er ikke bare i Norge at man har store steiner.	Linda sliter, denne seksjonen krevde mange femmere fra deltagerne.
Smilet var vemodig etter målpassering.	Men noen må jo vinne - denne gangen var Tyskland best, gratulerer.	Tyske pappa Leotta var kry over å ha sin 14 åring på laget.

Med guttene stilte Norge opp i A, for første gang i og med at de vant B-VM i fjor. At A er et betydelig strå kvassere sier seg selv og målet var å slå minst 1 av A-lagene for derved å beholde plassen. Laget besto av Lars Erik Fremstad, Ola Andre Svendsen, Kenneth Larsen og Steffen Solheim. Forventninger gikk ut på å slå enten Tyskland eller Sverige, helst begge to. Våre naboer i øst hadde dog et så sterk lag at "innsidere" anså det som uberettiget optimisme å slå disse. Tyskerne stilte med 2 garvede og rutinerte førere, de 2 andre var ubeskrevne blad - altså et spørsmålstegn.

Seksjonene i A var tøffe, hver av de 18 (bortsett fra 1.) hadde flere krevende momenter. De forutsatte en høy rad av basisevner, teknikk, modighet og kondisjon. Etter de første seksjoner virket det som om Norge kjørte jevnt med Tyskland og noe bak Sverige, men etter hvert dro disse land fra oss. Etter første runde lå vi 25 brikker bak. Da hjalp det f. eks. lite at Sverige kasserte 4 femmere i seksjon 15 - det gjorde Norge også. Ola andre hadde absolutt ikke dagen. Kennet virket ustabil ved å briljere et sted og tabbe seg fullt ut et annet. Lars Erik kjørte jevnt, med en minder som ble hes i stemmen. En positiv overraskelse var Steffen som ga sitt beste og ble tellende en rekke ganger.

Sverige (med Anders Nilsson, Tommy Børjesson, Jonas Riedel og Adam Thiger) kjørte maksimalt, gutta var konsentrert og virket rolige, apparatet rund besto av garvede mindere og en ryddig ledelse. De 2 tyske førere Carsten Stanghöner og Andreas Lettenbichler presterte mange nuller og da var det av mindre betydning at de andre 2 storsett bar syklene. Fasit etter 2 runder var at Norge havnet med ca 60 prikker bak de 2 lagene. Våre naboer tapte med en fattig prikk mot Tyskland.

I toppen sto kampen mellom 3 lag, Spania, England og Japan. Det ble fort klart at England og Spania ville kjempe til døra. Det er en fryd å se disse førere, forskjellen til det vi ser her hjemme er enorm. Vi burde i mye større grad besøke VM runder for å unne oss dette synet. Resultatet viste England som vinner med 1 prikk foran Spania - men så protesterte Spania (i likhet med i fjor !) mot et eller annet i en seksjon, protesten ble dog avvist. Med 2. plassen hos damene seiler England på nytt opp som en stor trialnasjon, slik som i gamle dager.

I B-klassen viste det seg snart at Finnene ville kjempe helt i toppen, motstanden kom fra Belgia (som bl.a. har toppfører Vukcevic på laget) og Irland. Det unge finske laget imponerte, de var en svært liten tropp med god lagdisiplin under en streng lagleder. Seieren ble knapp men dog - og derved er Finland i A-gruppen til neste år.

Svenske tilskuere slapper av i selvsikkerhet..	..mens Møringer koser seg.	I og med at det ble feiret 20-års jubileum. Fent man frem til laget som vant første gang, alle er fremdeles aktive i Trial, lengst til venstre Andreu Codina - dagens sjef hos Sherco.
Sveriges lag med leder Liljeblad.	Norges lag med leder Hindren.	Forventningsfulle finner.
Finnenes beste....	...og tyskernes beste...	...med Anders Nilsson som svenskenes beste.
Steffen i en av de mange steinrøyser...	..og Lars Erik i en nydelig passasje.	Denne steinen ble for bratt for alle svensker og alle nordmenn. Her er det ola som gir tapt..
..og Lars Erik kom heller ikke lenger.	Det må nok komme folk som Raga til å forsere slike saker.	Her må Kenneth hoppe rett ut, snu 180 grader og så kjøre opp den stein som Benny stor ved.
Tilskuere, ingen mangelvare.	Lampkin og......	..Jarvis sikret det engelske gullet.
Det fantes også en kunstig seksjon, her med en fransk fører.	Gullaget fra England.	Glade Finner gjorde en fin "Com Back" til TDN.

Alle fotos: Copyright Maarten Mager