Bergens ildsjel-pris til Graeme Carter

Graeme Carter ble lurt med på prisutdelingen under falske forutsetninger, og var himmelfallen da han selv ble ropt opp som «Årets ildsjel» i Bergen.
Han var med på å starte Bergen Trial Team i 1989, og siden har han vært både høyt og lavt. Alltid med mange ideer, alltid hjelpsom enten det er i klubben sin eller hos andre klubber som trenger hjelp. «En tvers igjenom god og grei mann» og «En stor inspirasjon» og «et oppkomme av ideer, følger ikke alltid normalen»
«Han er en pådriver, som gir oss andre energi og lyst til å drive med sporten vår.» Han har hjulpet Vestkant Trial utallige ganger med dugnad og annen aktivitet. Vi kunne skrevet side opp og side ned med den hjelp og inspirasjon han gir oss»
– og det er er bare noen a de godordene som er sagt om Graeme i Bergenstraktene. Pristildelingen var svært populær i alle deler av trialfamilien, i fjern og nær!

Hele talen ved tildelingen(PDF)
Men hvordan har det seg at en mann fra fra Morwell, Australia havnet her? Det er ikke helt på motsatt side av kloden, men nesten: 16380 km i luftlinje!

Han startet med trial der, og kjørte en seks års tid på Clubman-nivå ( B, sånn ca – i følge Graeme selv).Bildet over er fra ca 1970, i løp – med hansker og uten hjelm.. Så bar det over havet, først til England der det ble mere trial og en Montesa Cota med engelske spesifikasjoner. Den spiste plugger, og den påbudte alutanken under plasten sprakk ustoppelig: en meget dårlig ide, i følge Graeme. Og han er fagmann, ingeniør med lang fartstid fra industrien og ekspert på konstruksjoner.. Sykkelen har han ennå, og selv om den ikke starter i øyeblikket er det nok håp med litt kjærlig omsorg?
Norge oppdaget han fra flere motorsykkelturer med sin 850 cc Moto Guzzi, og da sjansen bød seg til en jobb på Tangen Verft slo han til på direkten. Det var i 1976, Cota’n var ny og i årene videre brakte jobbene han litt rundt til både Stavanger, Stord og etter hvert altså Bergen. Trialsykkelen var med, men han hadde ikke noe miljø. Pleide å spørre den lokale bonden og skogeieren om han kanskje kunne få tillatelse til å kjøre opp på nærmeste fjell.. Standard reaksjon var nok et flir «nei det går’kje an..» – Men opp bar det!
Såpass lenge etter kan det tilstås at han nok har vært oppe på de fleste av de 7 fjellene også, men det var andre tider og uansett er foreldelsesfristen for syndene for lengst utløpt. Skinnmager, og med svart hår og skjegg var det nok et eksotisk skue! Turgåerne gliste og måpte, og han var nok ellers like hensynsfull da som nå så noen leserinnlegg i avisa ble det aldri..
Om det var naturen som brakte Graeme til Norge er det nok Inger vi skal takke for at han ble her. Hun jobbet også på Stord, med Condeep plattformen for de som husker dengang da. Hun hadde kjøpt ny moped – en Honda 4-takt som ikke startet. Om det skyldtes at det var rikelig med olje i bensinen eller andre årsaker vites ikke, men Graeme hadde både kunnskap og interesse av å hjelpe 🙂 Så ble det Bergen etter hvert – stadig uten trialmiljø. Helt til en gang garasjedøra sto åpen og et par karer som kjørte forbi bråstoppet! For var det ikke en trialsykkel de så der inne? Så gikk det ikke lange stunda før de fikk skrapt sammen de 20 påkrevde medlemmene og startet klubb på Kokstad.
Vestkant Trial og Osterøy Trial er for øvrig startet på samme tid, men uavhengig av hverandre. Medlemmer kommer og slutter, men Graeme har hele tiden vært med og er stadig en pådriver, etter mer enn 25 år. Det står det respekt av!
Han har også vært leder av Trialkomiteen, er juryleder, en forkjemper for å sikre en mer forutsigbar praksis hos seksjonsleggerne – og mye mer. Han har vært en populær trener for mange, og i år dro han i land et vellykket NM-arrangement på Kokstad. Om en ukes tid står han i spissen, med julenissedrakt, og dømmer i romjulstrialen. For mange år siden startet han «Trial-Olympiaden» med grener som 60 meter, hinder, høydehopp, tresteg, diskos med trialdekk og kulestøt med en motordel( balanserende på sykkelen må vite). Sjøl har han imidlertid ikke ofte vært å se oppe på sykkelen, men åpner for at det kan bli mer i tida framover!
Dette bildet er fra fun day på Osterøy ca 1995 – foto fra Graeme Og her er Connie Ludvigsen i gang med høydehopp under trial – OL 1999

Top Trial Team er tilbake – Med Sondre på laget!

Top Trial Team ble godt kjent i Norge da Sverre Lundevold kjørte for laget med stor suksess i 2012. I 2014 ble Top Trial Team til Ossa Fabrikksteam, i 2015 har Michele Bosi og co vært støtteapparat for Adam Raga (med en viss suksess får vi si!).  Nå er Top Trial Team imidlertid tilbake som  «vanlig» team, og hovedlaget består kommende sesong av 4 kjørere:

Theresa Bauml, Iwan Roberts, Sondre Gilje Haga og Alex Brancati.

Iwan Roberts vant 4 runder i klassen World Cup sist sesong, og har utvilsomt ambisjoner for neste sesong, så det er nok greit nivå på fellestreningene..
I sin presentasjonen av laget skriver Top Trial Team at Sondre Gilje Haga er en sterk kjører, og at han skal få en topp 125 cc, satt opp av Richard Bosi – slik også Sverre Lundevold hadde det året han virkelig slo igjennom internasjonalt. Theresa Bäuml er europamester og planlegger både å forsvare den tittelen og å sikre seg en plass på VM-pallen. Hun har kjørt Ossa de siste sesongene, men startet karrieren på en Beta 50 automat, og har også kjørt Beta tidligere i EM-sammenheng. Alex Brancati 14 år og et mer ubeskrevet blad, men satser på både EM og VM i de klassene han kan kjøre.
(Videre vil det også bli satt opp en gruppe italienske kjørere, som vil få støtte og hjelp i løpene på hjemmebane.)

Top Trial Team bidrar på flere hold:  støtte rundt det praktiske med en topp sykkel, mulighet til å fly til løp og komme til «ferdig dekket bord», treningshjelp med samlinger i Italia og ellers det meste. Ut fra Sverre Lundevolds gode erfaringer med menneskene og opplegget er et all grunn til å tro at dette kan bli et nytt løft for Sondre 🙂

TopTrialTeam

 

 

Anders Minken runder 70 år!

Anders i 2013, på elektrisk trialsykkel
Anders i 2013, på elektrisk trialsykkel

For oss som ikke har så lang fartstid har Anders Minken vært der bestandig, og ikke har han forandret seg så mye heller 🙂
På bildet over har han allerede oppnådd vanlig pensjonsalder, men det er ikke så lett å se! I dag fyller han 70 år, og jeg benytter sjansen til å både gratulere og se litt tilbake i tid.

kaka

50-årsdag på Motorsportkonferansen-foto Anne Helene oppegård
foto: Anne Helene Oppegård

I Motorsportforbundet kom han inn som en stormvind rundt 1990, og siden har han blitt der i mange roller, både nasjonalt og internasjonalt.

På bildet blir 50-årsdagen feiret på Motorsportkonferansen. Han fikk bl.a. sin første mobiltelefon, etter hårdnakket å ha ment at det var unødvendige greier..
Anders har har ikke noen omfattende karriere som aktiv, men kjørte sitt siste løp så seint som i 2002. I Borg kom han på pallen i den ferske klassen 30+, i konkurranse med 20 år yngre konkurrenter. Grunnen til at jeg husker det så godt er at han fikk en 5-er han var sterkt uenig i, og han har jo en smule vanskelig for å gi seg..
(Jeg sjekket resultatlista nå, og det hadde blitt seier uten den 5-ern, Anders!)

Han kom inn i sporten fra en helt annen innfallsvinkel.
Han har antakelig alltid vært interessert i MC, og det er bra for mange!
Som ganske ung psykiater jobbet han i rusomsorgen, og så at det hang MC-plakater på rommene. Ideen var født: ta tak i en interesse og bygg videre på den. Ut fra dette ble MC-prosjektet født – først på Lysaker, seinere i Nittedal. Klikk på bildet under så kan du se mer om dette i en NRK-reportasje fra 1983!

Her forklarer Anders mye om tanken bak MC-prosjektet. ( ekstern lenke til NRK)
Her forklarer Anders mye om tanken bak MC-prosjektet. ( ekstern lenke til NRK)

Her sammen med en BMW, men ellers var det visstnok italienske Laverda som var Anders’ store kjærlighet?
MC-prosjektet var en suksess. Det ble flytting til Nittedal, og ut fra gatesyklene kom etter hvert trial med som aktivitet – ATD trialklubb ble stiftet 1985 og lever fortsatt. Arbeidet fikk betydelig oppmerksomhet, mest kanskje i fagmiljøene men også i media – som her i Aftenposten. 

Foto: fra Juul Furulund
Foto: fra Juul Furulund

Tankegangen bak arbeidet kalles «virksomhetsteori» og er høyt ansett. Prosjektet ble kåret til det beste av rundt 500 som ble vurdert av et FN-organ, det ble skrevet en faglig rapport  Using Sport for Drug Abuse Prevention (2002) som fortsatt er basis for gode tiltak. Arbeidet er også dokumentert i boka «Alvorlig Moro» som fortsatt er interessant lesestoff om Drømmefabrikken i Nittedal !

ATD ble inspirasjon, og klubben holdt også kurs for andre i oppstartsfasen. MAU og KFUM har jo vært bevisste på å bruke trial i ungdomsarbeid, men i en periode kom også kommunene for fullt – godt hjulpet av øremerkede statstilskudd. ( Litt sleivete benevnt  «Sosionomtrial», men som dere ser over: i tankegangen til Anders er dette mye mer enn sysselsetting som holder ungdommen unna det verste! )

Midt opp i dette arbeidet rakk Anders Minken å få Siri. Hun var ikke store knotten da pappa bygde mini MC basert på en gressklippermotor ( den gikk visst mest bortover, som gressklippere gjerne gjør..) Litt seinere ble det en ny selvbygd en, men nå utstyrt med tidsriktig plast fra diverse akebrett og Beta-dekaler så den ble lik som pappa sin ! Ikke rart Siri var solgt 🙂

På den tida var jentetrialen i framvekst i Norge, og internasjonalt samarbeid var så smått begynt ( da initiert av Torgeir Hansen og Maarten Mager, men den historien må skrives en annen gang!) Her fra en Italia, året etter jentenes første Europatur.
På bildet under er Siri 13, og akkurat gammel nok til å begynne med trial etter datidens regler. Engasjementet til Anders var raskt like brennende som alt annet han går inn for.
Siri dessverre måtte legge opp for noen år siden, men Anders har ikke skrudd ned tempoet. Han har en kompromissløs «alt eller intet»-holdning til det meste, og toppidretten passer dermed perfekt.

gruppebilde fra Italia 1993
1993:Bak fra venstre Erik Olafsen, Henning Hauge Nilsen, Siv Andersen, Siri Minken, Heidi Sørvik Engebretsen, Cecilie Sørland, Laila Bakk, Torgeir Hansen, Robin Hansen. Ytterst Sindre Mager med Maarten foran. Anders sitter foran med caps og iøyenfallende bukser, i midten foran Cathrine Eber Hansen og Anette Carlsen. Foto: takk til Maarten!

 

Så ble det oppgaver i NMF, og raskt også internasjonalt. Det har dessverre ikke lyktes å få noen full trial-CV, men akkurat nå er han visepresident i NMF, leder i trialkommisjonen i FIM-Europe og engasjert i arbeidet med alternative energikilder i motorsport.
Han har hatt oppgaver under EM- og VM-runder i hver avkrok av Europa og sikkert en del andre verdensdeler, vært (litt streng?) «pappa» for flere generasjoner VM-kjørere og litt av hver annet. Da han i fjor valgte å trekke seg ut av trialkommisjonen i FIM fikk han både klemmer og signert bilde overrakt av VM-førerne!
Midt oppi dette hadde han en periode som sportssjef i NMF, og i nyhetsmagasinet fra NMF 2010 forteller Anders mer om sin travle hverdag..

Nå har det vel roet seg litt og blitt myk bestefar, men noen gyngestolpensjonist blir han nok aldri ! Det er vel ikke lenge til barnebarnet får en liten elektrisk ?

Mons, Siri og Anders Minken var alle i godt humør i skauen. Mons er snart 2, og har akkurat lært seg å si "trial"!
Mons, Siri og Anders Minken. Her under EM på OMS 2013 er Mons er snart 2, og har akkurat lært seg å si trial !

 

Tommelen opp fra Eddie!

Skal mer til for å skremme Eddie.. foto Arne Hedin/Eddies Mediaservice
Skal mer til for å skremme Eddie.. foto Arne Hedin/Eddies Mediaservice

Eddie Karlsson gikk altså i bakken med ansiktet først under trening i Kungsbacka 4.april. Han fikk betydelige skader i ansiktet, i tillegg til hjernerystelse og sesongen kunne virke høyst usikker. Da hevelsen hadde gitt seg litt slapp kirurgene til. 9 timer på operasjonsbordet, og 10 titanplater tok det, men Eddie er godt fornøyd med resultatet.
Nå en uke etter operasjonen ser han lyst på muligheten til å få kjørt mesteparten av sesongen, og gleder seg til å komme i trening igjen! Nakken er ikke skadet, men balansen er ikke helt som den var og han sier i pressemelding at han kjenner seg permanent sjøsyk. uansett skal jo hjernerystelsen ha ro, så han må vente litt med balansetreningen.

I dag var han klar for pressekonferanse, med maske over nese og kinnbein og skrekk-røntgenbilder av kraniet.
Det alle lurte på var jo om dette kom  til å innvirke på kjøringen, men
Eddie var helt klar på at neida, han var ikke avskremt! Ut fra tidligere erfaring pleier han å komme seg tilbake til samme sted så fort som mulig og det er planen denne gangen også: Tilbake til de samme steinene så snart han kan kjøre igjen. Akkurat det drøyer nok noen uker, foreløpig håper han å komme i gang med å trene beinstyrke: Han har gått ned 6 kilo, buksene henger og slenger og kreftene tar fort slutt.

VM starter med en runde i Japan 25-26 april, og den ryker selvfølgelig.
Til 2.runde i Tsjekkia 30 mai håper han imidlertid å være på plass, og mener også å kunne klare SM-åpningen 16-17 mai !

Intervju Sveriges TV ( starter etter ca 20 sek, varer ca 4 minutter)

Sveriges Radio

Eddies hjemmeside med oppdateringer

Sammen blir vi best (oppdatert med kommentar fra Siri Minken)

Det er mottoet til det nye norske seniorlandslaget i trial, og så langt lever gutta opp til intensjonene: De trives sammen, og støtter hverandre på treninger og i løp.

Landslaget 2014, her med maskot, består av Håkon Pedersen, Ivar Norum, Ole-Kristian Sørensen og Ib Vegard Andersen
Landslaget 2014, her med maskot, består av Håkon Pedersen, Ivar Norum, Ole-Kristian Sørensen og Ib Vegard Andersen

Nå er landslaget altså identisk med TdN-laget på bildet, men som annonsert er det i disse dager klart for opptak av nye førere.

Fra planene sakser vi:
Hensikten er å samle toppidrettsutøverne som satser internasjonalt til å få flest mulig samlingsdøgn sammen. Dette er de beste utøverne i landet med langsiktige mål. De skal hjelpe hverandre videre og gjøre hverandre bedre. Vi vil også tilknytte teamet spesialkompetanse på trenersiden til å få ut det beste både teknisk, basis og mentalt. Våre kjørere nærmer seg internasjonal toppklasse og med å se på helheten er Norge en nasjon som kan hevde seg internasjonalt i løpet av de fire neste år. 

Resultatmålene de neste årene er visjoner som smaker av fugl, men kan være realistiske – medaljer i EM, World Cup og en 4.plass i TdN kan absolutt være innen rekkevidde.  Når det gjelder World Cup riktignok litt påvirket av hvor mange av førerne som klinker til og går opp en klasse til World Pro!

OLT

Motorsport er jo ikke olympisk idrett, men trial-landslaget var på samling på Olympiatoppen som såkalt utviklingsidrett.

Med heller små midler foreløpig håper de ansvarlige å kunne få mest mulig utbytte av samarbeidet, og å hente inn kompetanse fra mange felt og kilder. På sikt er selvfølgelig målet å ha en fastere trener og organisator. Det er jo et paradoks at disse utøverne, som nå er et NMF-godkjent landslag og satser mer enn på trial enn noen andre i Norge, ikke skal tilføres midler fra toppidrettssatsingen i NMF. Der går foreløpig alt til team Norway, som selvfølgelig også er et godt tiltak – men det virker likevel urimelig å avslutte all toppidrettssatsing fra forbundshold når kjørerne kommer i en alder der de faktisk har modenhet og mulighet til å bli toppidrettsutøvere?

Tillegg (4.11): Siri Minken ønsker å klargjøre hvordan de sentrale midlene er fordelt på ulike budsjett. Team Norway finansieres av «bundne midler» til talentutvikling og ungdomsidrett, og kan ikke omdisponeres til andre formål, heller ikke et landslag for eldre utøvere. Forbundets sentralledd har ingen toppidrettsmidler til drift av lag eller støtte til utøvere, men ønsker å gi sitt bidrag gjennom kompetanseheving i alle ledd – nå bl.a. gjennom organiseringen av Motorsportakademiet, og samarbeidet med Olympiatoppen som også landslaget i trial har hatt glede av.

( De som la merke til det har kanskje sett at landslaget kalles MA landslag. Den forkortelsen er på en måte tatt fra før i trialmiljøet, som har vært sterkt knyttet til MA og MAU. Men denne gangen er det altså Motorsportakademiet det gjelder. Vi blir vel vant til det.. )

Det ønskede budsjetter er uansett av en størrelsesorden som vil kreve eksterne sponsorer i tillegg til egne midler og eventuell støtte fra idretten. Laget har utarbeidet en brosjyre til bruk i sponsorarbeidet:
(klikk på bildet for å se brosjyren) forside
Med et forent landslag håper man selvfølgelig å kunne få samarbeidspartnere som er av en annen størrelsesorden enn de lokale hver enkelt fører klarer på hjemmebane.

Alle som har gode ideer og forslag – snakk med Audun Sørensen, Marianne Lundevold eller Per Ole Svensrud! Treffes på Motorsportkonferansen til uka 🙂

 

Nye fjes i trialmiljøet – på jentesamling

Anna Seielsted og Mette Fidje. Anna er 4, og måtte nøye seg med tråsykkel men er tilbake som deltaker neste gang!
Anna Seielstad og Mette Fidje. Anna er 4, og måtte nøye seg med tråsykkel men er tilbake som deltaker neste gang!

Gledelig på jentesamling denne gangen var mange nye fjes! Fra Skiptvet, Trøgstad og NMK Midt-Gudbrandsdal dukket det opp mange ferske kjørere, med et aldersspenn på 5 til rundt 40 år. Det har jo allerede vært bra vekst, og også Kristiansand melder om flere nye som ikke deltok på samlingen på grunn av Sør-cup.

Jentesamling på OMS er en god og stolt tradisjon, i den grad at region Øst flyttet et løp for å unngå kollisjon. Dessverre var det likevel noen konkurrerende arrangement i andre deler av landet,ikke minst en avsluttende sør-cup, slik at deltakerantallet ble litt lavere enn tidligere. men altså likevel god grunn til å glede seg 🙂

NMK Midt-Gudbrandal Trialgruppa!
NMK Midt-Gudbrandal
Trialgruppa!

Dette er trialgruppa i NMK Midt-Gudbrandsdal, som holder til nær Vinstra. Klubben er ellers stor på enduro og har nybygd bane for cross, men takket være Ole Petter Seielstad er de nå også i startfasen med trial. Foreløpig er det bare Anna og Maria som er faste medlemmer, men han inviterer med folk og låner ut sine egne små sykler for å verve nye.

Ole Petter er ikke sjøl trialkjører foreløpig, men har tatt trenerutdanning for trial. Skal se han får seg sykkel snart også. (Ja, trialsykkel altså, han har sikkert minst en endurosykkel og diverse annet i garasjen!) Hvis noen kjenner trialfolk som har flyttet oppetter dalom er han sikkert interessert i kontakt!

DSC_4794
Tomine er ganske fersk som trialkjører, og får hjelp av Marte Hatletveit. Marte hadde både god kommunikasjon og godt håndtlag med de yngste!

Her er alle gruppene!

Det var altså en masse jenter fra Østfoldklubbene. Ingeborg, Martine og Sunniva går til og med i samme klasse på skolen, og det er antakelig en verdensrekord?

DSC_4757
Hele familien Swart på hjul: Maarten, Morten, Eline, Hanna-Eirin og Bente.

Her er resultatet av Trøgstads sommerkurs 2014: Først begynte Morten, men etter hvert har hele familien blitt med slik at det nå står 6 sykler i garasjen. Ny tilhenger måtte også kjøpes inn 🙂

Trialavisa er glad for og imponert over at også Bente er påmeldt som deltaker på samling, og vurderer å gjøre det samme.. et annet år.
PS: Nå finnes det altså to Maarten i norsk trial, og Maarten Swart har klart å holde på uttalen fra Nederland – lang A, ikke Å.

På alle grupper fikk deltakerne strekt seg.  På gruppa  med sånn ca C-nivå var det flere som fortsatt er rekrutter, ja til og med en mini-rekrutt. Den seksjonen de avsluttet med var nok en av de vanskeligere C-seksjonene i forrige Øst-cup, og regnværet hadde ikke gjort det lettere..

Det tok noen forsøk før det siste momentet satt, men alle klarte den til slutt. Her er det Tirlil Rongved som flyr opp.
Det tok noen forsøk før det siste momentet satt, men alle klarte den til slutt. Her er det Tiril Rongved som flyr opp.

DSC_4744

Det er sånn vi er vant til å se dem, når det er pause i treningen. Men lørdag tok gutta litt av da jentene kom hjem fra skauen, og minderjobben var ferdig:

It’s the wrong man who is quitting..

Toni Bou, Anders Minken og Emma Bristow Foto: Jake Miller
Toni Bou, Anders Minken og Emma Bristow Foto: Jake Miller

Under TdN i Andorra var det noen som fikk greie på at Anders Minken har bestemt seg for å ikke ta gjenvalg i trialkommisjonen (CTR) i FIM. Her har han gjort en jobb i 20 år, og blant mye annet vært ansvarlig for arbeidet for kvinnetrial.

Årsaken er at han ønsker å være fri til å si sin hjertens mening om regler og situasjonen for VM, der han da åpenbart ikke er så begeistret for utviklingen.

For de som er aktive nå er jo Anders den som alltid har vært der, etter 20 års fartstid  var han der før en del av førerne ble født, og har vært med på å oppdra de fleste! Det ble derfor raskt lagd planer,og under den høytidelige førerpresentasjonen ble Anders overraskende kalt opp på scenen av jurypresidenten  Michal Rutkowski og Iris Krämer (FIM  Women’s Trial adviser). Opp kom også årets verdensmestre Tony Bou og Emma Bristow, som overrakte en gave: Bilder av årets VM-førere, både kvinner og menn, signert av samtlige førere og med påskriften «Infinity» og «We love you»(fra jentene). Meldingen var klar: førerne vil ikke at Anders skal gi seg » It is the wrong man who is quitting» Ikke rart tårene sitter der, sammen med smilet?

Anders kjører på bakhjulet på en elektrisk trialsykkel
Anders Minken på Electric Motion. Ikke så ille, sånn til pensjonist å være?

Nå gir jo ikke Anders seg med trial av den grunn, og han fortsetter arbeidet som leder av trialkommisjonen i FIM-Europe. Han har sikkert andre nye oppgaver han planlegger å fylle tida med, men kanskje blir det også litt mer tid til egen trening?
På bildet under prøvekjører han en elektrisk trialsykkel, både fordi han er nysgjerrig på det som er nytt og fordi han også har vært med i arbeidet for alternativ energi i motorsporten.

Sverre Lundevold gir seg ikke !

Sverre Lundevold ble årets motorsykkelutøver 2012, etter en strålende sesong som ble toppet med sterk innsats i lag-VM
Sverre Lundevold ble årets motorsykkelutøver 2012, etter en strålende sesong som ble toppet med sterk innsats i lag-VM

2012 var Sverre Lundevolds store gjennombrudd, og ga berettiget optimisme for framtida for norsk trial. Kanskje kunne Coach Dammyr ha en liten mulighet for å bli tatt seriøst når han stiller med powerpointen sin, der målene er så hårete at de må støvsuge lerretet etterpå?
Mot slutten av sesongen var det imidlertid klart at smertene tiltok og at noe måtte gjøres med håndleddene, hvis han skulle trene som han må for å lykkes.

OLYMPUS DIGITAL CAMERAVed oppstart av fjorårets sesong i Valle var det en ting som var trist: Sverre Lundevold kom til NC 1, og han gjorde en kjempejobb – men det var som dommer.. Det skulle bli flere dommerjobber utover året 🙁

 

Siden da har det skjedd en hel del, men ikke så mye av det har vært oppturer for Sverre. Foran denne sesongen måtte han innse at det ikke gikk å starte opp sammen med team Norway, og stilte plassen sin til disposisjon for en som kunne bruke den bedre. Voksent gjort, og sikkert ikke en enkel avgjørelse – men de som måtte tro at det betyr at han har gitt opp tar skammelig feil!

Sverre i aksjon under "Ferdinand Ice Festival". Foto: Stian Wethammer
Sverre i aksjon under «Ferdinand Ice Festival». Foto: Stian Wethammer

Sverre har hittil vært «under kniven» 4 ganger, og går det nå bra med den siste operasjonen står en runde til på arm nummer to for tur.  Det er ikke snakk om småtteri – ett av underarmsbeina kappes av og kortes inn, og det er beregnet en 3 måneders tid før det er trenbart igjen.  Og så venter mange, mange timer for å komme tilbake der han var..

Mens han venter blir det time etter tiime etter tiiime på treningsstudioet. ( Kondis, basis, balanse, spenst. Gjenta..)  Heldigvis har han holdt humøret og optimismen oppe med noen få økter på sykkelen. Det har vist seg å gå litt bedre på endurosykkel, så den har fått luftet seg litt 🙂 ( Både Eilef og Anders Lundevold har sluttet seg til flokken av ex-trialkjørere som er å finne i enduromiljøet, så han har gode treningskamerater! )
Han har også vært å se i trialterrenget, både på sykkel og i sving med å hjelpe andre – og for 2 uker siden var det et gledelig gjensyn på en trialoppvisning under Sørlandet Motorsport Show! ( Se film her ! – trial etter ca. 2 min)

Da Sverre sendte ut melding om at han må trekke seg ut av team Norway avsluttet han slik:

«Målet mitt er fremdeles å bli verdensmester, så lenge det er mulig for meg å kjøre trial!»

French uproar against No Stop initiated by Bruno Camozzi

A rare tribute to my non-Scandinavian readers: English version!

Dave Willoughby left the FIM Trials Committee last Autumn, a consequence of the process that led to FIM introducing No Stop in all international championships under its governance.
This year, as each national federation must take a stand, there is a French parallel:
Bruno Camozzi,highly renowned and respected, has thrown in the towel and withdrawn from his position. The pilots» representative in the French Trial Commission of the Fédération Française de Motocyclisme, he left the annual congress in anger after the commission unexpectedly approved No Stop- rules to be used in the French Championship 2014.

Though resigning in disgust, Bruno has by no means given up his case: With a high temper and passion he has written his account of what happened, and what he makes of it. Concluding that this is not democracy, but scheming and intrigues unworthy of the sport he passionately loves, he has set up petitions demanding that the Trial Commission resigns, and another demanding  the decision on No Stop to be revoked.  The latter has been signed by more than a thousand readers, not bad for a country with 2500 licensed riders!

Camozzi on «Who’s the Boss?» (French original)                    English translation
Camozzi gives his account of what happened ( French)          English translation

(Somewhat freely translated from French by Sara Hemmer, regrettably not fluent in either language 🙂  Improvements welcome. )

boss