Graeme Carter ble lurt med på prisutdelingen under falske forutsetninger, og var himmelfallen da han selv ble ropt opp som «Årets ildsjel» i Bergen.
Han var med på å starte Bergen Trial Team i 1989, og siden har han vært både høyt og lavt. Alltid med mange ideer, alltid hjelpsom enten det er i klubben sin eller hos andre klubber som trenger hjelp. «En tvers igjenom god og grei mann» og «En stor inspirasjon» og «et oppkomme av ideer, følger ikke alltid normalen»
«Han er en pådriver, som gir oss andre energi og lyst til å drive med sporten vår.» Han har hjulpet Vestkant Trial utallige ganger med dugnad og annen aktivitet. Vi kunne skrevet side opp og side ned med den hjelp og inspirasjon han gir oss»
– og det er er bare noen a de godordene som er sagt om Graeme i Bergenstraktene. Pristildelingen var svært populær i alle deler av trialfamilien, i fjern og nær!
Hele talen ved tildelingen(PDF)
Men hvordan har det seg at en mann fra fra Morwell, Australia havnet her? Det er ikke helt på motsatt side av kloden, men nesten: 16380 km i luftlinje!
Han startet med trial der, og kjørte en seks års tid på Clubman-nivå ( B, sånn ca – i følge Graeme selv).Bildet over er fra ca 1970, i løp – med hansker og uten hjelm.. Så bar det over havet, først til England der det ble mere trial og en Montesa Cota med engelske spesifikasjoner. Den spiste plugger, og den påbudte alutanken under plasten sprakk ustoppelig: en meget dårlig ide, i følge Graeme. Og han er fagmann, ingeniør med lang fartstid fra industrien og ekspert på konstruksjoner.. Sykkelen har han ennå, og selv om den ikke starter i øyeblikket er det nok håp med litt kjærlig omsorg?
Norge oppdaget han fra flere motorsykkelturer med sin 850 cc Moto Guzzi, og da sjansen bød seg til en jobb på Tangen Verft slo han til på direkten. Det var i 1976, Cota’n var ny og i årene videre brakte jobbene han litt rundt til både Stavanger, Stord og etter hvert altså Bergen. Trialsykkelen var med, men han hadde ikke noe miljø. Pleide å spørre den lokale bonden og skogeieren om han kanskje kunne få tillatelse til å kjøre opp på nærmeste fjell.. Standard reaksjon var nok et flir «nei det går’kje an..» – Men opp bar det!
Såpass lenge etter kan det tilstås at han nok har vært oppe på de fleste av de 7 fjellene også, men det var andre tider og uansett er foreldelsesfristen for syndene for lengst utløpt. Skinnmager, og med svart hår og skjegg var det nok et eksotisk skue! Turgåerne gliste og måpte, og han var nok ellers like hensynsfull da som nå så noen leserinnlegg i avisa ble det aldri..
Om det var naturen som brakte Graeme til Norge er det nok Inger vi skal takke for at han ble her. Hun jobbet også på Stord, med Condeep plattformen for de som husker dengang da. Hun hadde kjøpt ny moped – en Honda 4-takt som ikke startet. Om det skyldtes at det var rikelig med olje i bensinen eller andre årsaker vites ikke, men Graeme hadde både kunnskap og interesse av å hjelpe 🙂 Så ble det Bergen etter hvert – stadig uten trialmiljø. Helt til en gang garasjedøra sto åpen og et par karer som kjørte forbi bråstoppet! For var det ikke en trialsykkel de så der inne? Så gikk det ikke lange stunda før de fikk skrapt sammen de 20 påkrevde medlemmene og startet klubb på Kokstad.
Vestkant Trial og Osterøy Trial er for øvrig startet på samme tid, men uavhengig av hverandre. Medlemmer kommer og slutter, men Graeme har hele tiden vært med og er stadig en pådriver, etter mer enn 25 år. Det står det respekt av!
Han har også vært leder av Trialkomiteen, er juryleder, en forkjemper for å sikre en mer forutsigbar praksis hos seksjonsleggerne – og mye mer. Han har vært en populær trener for mange, og i år dro han i land et vellykket NM-arrangement på Kokstad. Om en ukes tid står han i spissen, med julenissedrakt, og dømmer i romjulstrialen. For mange år siden startet han «Trial-Olympiaden» med grener som 60 meter, hinder, høydehopp, tresteg, diskos med trialdekk og kulestøt med en motordel( balanserende på sykkelen må vite). Sjøl har han imidlertid ikke ofte vært å se oppe på sykkelen, men åpner for at det kan bli mer i tida framover!
Dette bildet er fra fun day på Osterøy ca 1995 – foto fra Graeme 
Og her er Connie Ludvigsen i gang med høydehopp under trial – OL 1999