58. og siste Classic Sixpencer Trophy Trial

Trial har lang historie i Sverige.  Et løp i 1913 kan ha vært en slags trial, på 20-tallet fins beskrivelse av konkurranser med «observerade backar», i 1930 et løp i Gøteborg kalt «Lilla Sixdays» og i 1938 var det definitivt en konkurranse etter britisk mønster i Stockholm.  Det var likevel i Gøteborg sporten først fikk riktig fotfeste, da Svenska Motorklubbens avdeling i Gøteborg gjenopptok arbeidet. I 1955 gikk det første «Sixpencer Trophy» i Gøteborg, og siden har klubben holdt koken med årlige løp slik at årets utgave er den 58 og dessverre også den siste i rekken. Samtidig feirer klubben sitt 100-årsjubileum i år!

Deltakerpremien var rent gull!
Deltakerpremien var rent gull!

Til løpet har klubben produsert et nytrykk av boka «Allt om trial», utgitt 1956. Boka er fantastisk morsom lesning nå, og er åpenbart en god instruksjonsbok etter datidens forhold. Her behandles både sykkelen, førerens utrustning, kjøreteknikk og mange andre praktiske tips. Det er eget kapittel om hvordan en ordinær sykkel kan bygges om til trial, det står om sidevognstrial og om hvordan man organiserer et løp.

Inntil 1956 hadde trial-antrekket ofte vært svært engelsk i stilen, med caps som hodeplagg.

Boka ble skrevet ut fra dette, men samme år ble hjelm påbudt av SVEMO.

Capsens fordeler beskrives : DSC_6171

 

– og det er også et avsnitt om «Störthjälm eller ej», der det fremheves at dersom en fører kjenner på seg at han absolutt vil ha hjelm på under konkurransen skal han selvfølgelig ikke la være selv om flertallet kjører uten..

Men nå er det altså 2014, og arrangørene er slitne. De har avgjort at årets løp blir det siste. Løpet går fortsatt på samme område, men der det tidligere var militærforlegning og stridstrening er det nå en park med gangveier, joggere, hundelufting og syklister. At løpet både får tillatelse og også gjennomføres tilsynelatende uten konflikter er intet mindre enn et mirakel, og skyldes nok både tradisjoner og god oppførsel hos deltakerne. DSC_9415
Det gjennomføres også med et veldig lite antall funksjonærer, men de sentrale gutta gjør stort sett alt – legger seksjoner, sitter i sekretariatet og ordner med premiene. De fikk fortjent trampeklapp under premieutdelingen! De sier de kommer til å savne alle de trivelige folkene,  men absolutt ikke jobben i skogen – når seksjonene ser ganske like ut fra år til år betyr jo det at det er gjort mye ryddejobb..

Grunnen til at det ikke blir så mange funksjonærer er at  det ble kjørt i grupper, som hadde med klippetang og eventuelt dommer, men for det meste dømte deltakerne hverandre. En fører var uheldig og gikk bensintom, så han måtte kjøre alene på deler av sisterunden- da sa han bare fra i sekretariatet hva han hadde fått av prikker, siden han ikke hadde med egen klippetang. Herlig 🙂

Her er alle grupper minus nr 1:

Fra gruppe 1 har jeg til gjengjeld nesten alle syklene. Det er så mye vakkert å se, og veldig mye større variasjon enn på et vanlig trialløp.

Eskil Broen håndterer sin Greeves 1961 helt greit..
Eskil Broen håndterer sin Greeves 1961 helt greit..

Jeg tror det var 22 ulike merker, men også stor variasjon i årsmodeller. De fleste hadde dempere, men det var også noen med stivramme.

Det er også en bråte med klasser, og resultatlista er usortert og bare delvis nummerert- men de som var med skjønner det sikkert. Prikkene er som prikker flest, og det var 2 ulike spor – A og B – lørdag og søndag. Klasseinndeling for øvrig er basert på sykkelens alder og utrustning.

Resultater   DSC_9392

NB: legg merke til at det finnes deltakere født på 30-tallet her!

Vinner av det egentlige «Sixpencer Trophy» ble igjen Anders Ludvigsson, som da får æren av å oppbevare det inntil noen eventuelt gjenoppliver løpet.

Mer om Sixpencer-trofeet og arrangørene i fjorårets reportasje 

Litt uvanlig mange bilder denne gangen: