Manedens Leder
Startside ] Om TrialAvisa ] [ Manedens Leder ] Resultater ] Siste Nytt ] Presentasjoner ] Termin Liste ] Produkt Nyheter ] Leserbrev ] Teknisk Spalte ] Sett og hørt ] Nytt fra Trial Komite ] Bike Trial ] Klubbnytt ] Linker ] Brukt salg +  kjop ]

post@trialavisa.no Tlf :90 77 61 06

 

 

På denne siden finner du redaktørens kommentar og tanker om et og annet som kan være aktuelt eller til ettertanke.

                                                                                    

                                                            

                                                             

 

28.11.07

Om å være privilegert.

Det handler om omsorg for våre og andres barn.

For litt siden presenterte TrialAvisa en fremragende trialkjørende ung dame, i intervjuet kom hun bla med følgende setning: " Jeg er veldig privilegert som har blitt tatt godt vare på, helt fra jeg var liten". 

Det er en tankevekker, å bli tatt godt vare på. Heldigvis er det slik at i de fleste norske hjem, tas det godt vare på de små - men alt for ofte ser/leser vi resultatet av dårlige hjemmelige forhold som medfører en oppvekst med psykisk belastning. Min egen oppvekst ga også personlige problemer, uten far og med en eksentrisk mor som ga meg juling opp til flere ganger i uken. Det fostret en antipati for voksne som fikk meg til å reagere negativt i flere retninger. Men jeg var heldig, i nabolaget fantes et munkekloster og fra 13 års alder begynte jeg å vanke der. Munkene var svært jordnære, de lærte meg ikke bare å skyte med hagle og kjøre moped - men ga meg også et annet syn på voksne og verden rund meg. Derved kom også jeg inn i en privilegert periode.   

Når det gjelder trial så er det ofte slik at et eller flere av våre barn ytrer ønsket om å begynne med å kjøre en liten motorsykkel. Da gjelder det å ta vare på ønsket, dog uten selv å presse på. Klarer vi å følge opp uten å presse og uten å glemme at barn skal leke, klarer også vi å skape privilegerte barn. (klart, gjelder også all annen positiv aktivitet) Det er dog en helt annen situasjon når vi oppdager at et og annet barn i nabolaget ikke har det greit. Hvordan skal vi gjøre noe med det vi ser, hvordan skal vi klare å snakke andre voksne til fornuft ? Her er det så lett å tråkke i spinaten, motet svikter eller vi føler oss maktesløse. Man har da sosialen, barnevernet osv. Men tar vi kontakt med disse og sier fra når vi ser noe ?

I en trialklubb har vi en liten mulighet, ved å intensivere aktiviteten for de minste. Et solid grunnarbeid for rekruttering fra de minste aldre gir på sikt en avkastning til klubbens egen rekruttering, i og med at en % sats av disse barn går stigen videre til aktiv kjøring i senere år. Det er dog også noe vesentlig annet vi kan kombinere: Vi kan hente inn barn som har det vanskelig. Dette kan vi gjøre ved at klubben oppretter kontakt med barnevern og andre institusjoner, gjøre oppmerksom på klubben, at klubben er der og kan ta i mot.

Tidligere i år tok jeg opp saken med "minicross", at crossklubbene har blitt så mye flinkere til å rekruttere. Jeg nevnte noen eksempler og ideer. Det kom en kort reaksjon fra trialkomiteen (undertegnet av Skogdalen) med at  "man har luftet det men ikke noe mer". Deretter har det ikke kommet noe nytt. I prinsippet er dagens regler for barnetrial for kompliserte, reglene om barnelisens, gebyrer osv, er for stive. Ikke nok med at vanlige foreldre synes det er for vanskelig, men vanskelig stilte har enda større problem med å komme til oss.

Kostnadene med å sveive i gang en større barneaktivitet er da ikke så skremmende, det bør kunne dras i gang et samarbeid mellom importørene som bør kunne levere barnesykler til subsidierte priser. Nå har det også kommet elektriske sykler til lave priser. Og, gå løs på kommunene, overbevis at trial har en stor verdi (noe den virkelig har !) for barn/ungdom, slik at dere for finansiell hjelp. Fortell kommunen hva det koster å ha en ungdom på institusjon: Det kan dokumenteres at det koster fra kr.4.500 til kr.9.000 per dag, ganger man det på et år kommer vi opp i million beløp !  Å spandere en eneste mini-trial sykkel koster altså kommunen maksimalt 3 dagers institusjonsplass. Klarer klubben å rehabilitere eller forhindre skråplanet på en eneste ungdom - har kommunen tjent millioner. 

Klart, det trenges også mennesker/ledere til å ta vare på de små. Men er det ikke et herlig arbeid å bruke en par timer av sin fritid ukentlig, på å spre glede bland barn ?

                                                                    Maarten Mager

 

 

30.06.07

Rekruttering via Mini Trial ?

Crossfolket arrangerte den 23 juni en MINI CROSS DAG på Østlandet som tiltrakk over 150 deltagere.

Det ble via internett og beskjed til kubber hold en samling utelukkende for Mini-Cross interesserte. I følge den ansvarlige lederen som jeg snakket med noen dager i forveien var det allerede da, påmeldt over 150 barn. Disse ble inndelt i 2 grupper: A - de som har egen sykkel skulle kjøre på en egen rundbane og bli instruert av trenere, dette kostet et gebyr på kr.200.- for hele dagen. B - de som ikke har egne sykler og ønsker å prøvekjøre for å se hva dette er, disse kunne kjøre på et eget område på lånesykler og med kyndig veiledning, dette kostet kr.70.- . Etter min mening en fin og rimelig ide for å skape interesse og fiske rekruttering.

Noe lignende burde kunne gjøres for Mini-Trial tenkte jeg og sendte en forespørsel til Trialkomiteen. forklarte litt om dette opplegget og stilte spørsmål om hva trial kan gjøre for Mini-Trial ?

Svaret kom, undertegnet av Ragnar Skogdalen. Svaret viser at man ikke har sjekket noe om hvordan det var mulig for crossen å holde så lave priser, svaret viser også at man ikke har noe svar - men at man har luftet det og ikke noe mer. Til slutt skriver Skogdalen: "Etter som du tar opp dette tema så håper jeg at du kanskje kommer med et forslag på hvordan vi kan få til noe lignende"

Takker for tilliten - men det er altså ikke jeg som skal finne løsninger på oppgaver som trialkomiteen skal jobbe med. Det er begredelig at det på sentralt hold ikke tas seriøse tak for å samordne en rekruttering i form av å få tak i 5 til 10 åringer. Noen klubber gjør noe men sett i det store sammenheng er det de "hederlige unntak". I mellomtiden må vi se at crossen bare øker mens vi står stille - stillstand er tilbakegang !

Men jeg kan gjerne komme med en ide: Først og fremst må man finne noen personer som er villige til å påta seg å organisere dette. Opplegget kunne være lignende på cross opplegget, altså 2 grupper. I og med at man trenger en del sykler for gruppe B kan man spørre seg hvor man skal ta de fra ?  Mitt forslag er en kombinasjon av sykler fra klubber i området + noen sykler fra importørene. Med noe velvilje burde dette kunne løses. Vi har i dag bare 2 aktive/sterke importører (Einar Tveter og Motorsyklisten), men om disse stiller opp med 5 sykler hver så er man allerede godt på vei. De vil i første omgang antagelig skrike om at de har ikke råd til det - men det tror jeg ikke på, de kan selge syklene etterpå til redusert pris slik at de ikke lider tap. Da får de tilbake sine utlegg og trenger ikke å tjene noen penger på just denne ene saken. Kostnadene for deltagerne bør da ikke ligge over det som crossen tar, når de kan klare slike priser forstår jeg ikke hvorfor ikke trial kan klare det samme.

Så må det slåes på stortromma med en markedsføring via nettet og kunngjøringer i klubbene + lokalavisene, slik at folk vet at dette skal foregå. Til dette trenger man ildsjeler som tar jobben - når crossfolket klarer å samle slike så bør da for f.. også trialfolket klare det.

                                                                         Maarten Mager

 

22.06.07

Beklager feilen.

Etter 19.05. oppsto en feil på denne siden slik at artikkelen nedenfor (Hallo alle sammen !) ikke kunne vises.

Nå har vi fått orden på det slik at en kan lese den. Muligens at dette også var medvirkende (selv om det nå finnes knapp "Brukt salg + kjøp" på forsiden) årsak til at det ikke har kommet inn noen annonser.

Ellers så benytter jeg anledningen til å ønske alle en fin sommer. Til Hobøl sine     "2 dager" kan jeg ikke komme, denne gangen kolliderer det med ferien i familien som jeg ønsker å prioritere fordi den terminen ikke kan endres. Håper noen tar noen bilder og skriver litt - for å sende det til TrialAvisa.

Min feriereise med familie går til Lofoten, delvis for å fiske men også for å prøve å fotografere noen gode naturbilder. Ellers så pusler jeg med oppbygging av ny motorsykkel for veien, det blir en med sidevogn. Ja bare spøk med at gamle mannen må ha støttehjul.

                                                                    Maarten 

19.05.07

Hallo alle sammen !

Etter mitt spørsmål den 2. mai har det kommet uventet mange reaksjoner, alle positive, til å lage en bruktside i trialAvisa. Noen kom også med ideer hvordan en slik side bør se ut.

Da skjønner jeg at det tilsynelatende er et behov. I dag vil jeg  sette opp en slik side hvor det kan annonseres brukt sykler, brukte klær, brukte deler, brukte bike-trial. En annonse vil koste kr.70.- og stå i 4 uker fra den dato den settes opp, deretter slettes den. Ønsker man en forlengelse så koster det kr.25.- pr mnd.

Annonsen begrenses til kortfattet tekst og maks 2 bilder. Ønsker man å annonsere mange ting må det lages flere annonser dersom annonsen krever flere en 2 bilder. Men en må gjerne nevne flere ting en vil selge i teksten til en annonse. Salgsvaren vil bli plassert i passende rubrikk.

Annonsen skal følge et mønster og regler som er satt opp øverst på annonsesiden.

Som eksempel på hva som kan annonseres kan nevnes: alle typer trial og bike-trial sykler. støvler, jakker, bukser, hansker, hjelmer, ryggskinner, osv. Brukte deler som reservehjul, motordeler, mekkekrakker, tilhengere for trialsykler, osv.

Så for vi se om dette kan bli en "markedsplass".

                                                                         Maarten

 

 

02.05.07

Skal vi lage en "bruktside" ?

I senere tid har det flere ganger kommet spørsmål om hvorfor TrialAvisa ikke har en side for salg/kjøp av brukt.

Mit svar har vært at det tar tid og at jeg allerede bruker mye av min tid for TrialAvisa uten vederlag, ja til og med store kostnader fra egen lomme. Skal jeg jobbe enda mer så må det bli en finansiell dekning.

Det ser ut til at der er et behov for å kunne annonsere brukte klær, deler, osv. Sykler kan jo settes in gratis hos bla. Motorsyklisten AS og ellers kan det annonseres på Finn som koster ca kr.150.-

Ser jeg nøktern på det så er det litt jobb å sette annonsen ryddig på plass, følge den opp med beskjed fra selger når gjenstanden er solgt. Slette den når tiden er utløpt, skrive/sende faktura til annonsøren osv. Jeg kjenner jo rutinen fra den tid jeg utførte denne jobben hos Motorsyklisten AS. Skal det bli noe igjen for tiden bør en slik annonse kunne faktureres med minst kr.70.-

Det interessante (som lesere påpeker) er jo å annonsere brukte støvler, bukser, deler og selvsagt sykler. Dersom hele "trialvare utvalget" kan finnes på en side så gjør det saken interessant for selger/kjøper. Men da må siden også bli kjent som just den siden man skal innom når man søker eller selger.

Derfor spør jeg i dag - hvor stor er interessen ?  Har du tanker rund dette eller bare ønsker å si at det er positiv eller negativ så setter jeg pris på en E-meil til post@trialavisa.no . Da vil jeg vurdere saken i henhold til hvordan tilbakemeldingen ser ut.

                                                     Maarten Mager

 

14.02.07

Kr.2.463.000.-

Et fint tall dersom du vinner i lotto, et stygg tall dersom du skal betale det.

Her om dagen fikk jeg se noen tall i avisen, det var budsjettet for en institusjon. Det dreide seg om store beløp, så store at en kunne tvile på oppslagets riktighet. De viste kostnader dreide seg om drift for å ta vare på/behandle ungdom som var havnet på skråplanet. Titalls millioner.

Etter litt undersøkelser havnet jeg hos en erfaren  sosialarbeider med lang fartstid, her fikk jeg bekreftet noen stygge tall. Ikke antall ungdom som trenger behandling men hva det koster å ha disse på institusjon. Det viser seg at kostnaden for 1 (en) dag på privat institusjon ligger i snitt på kr.4.500.- mens det samme i en statlig institusjon ligger på kr.9.000.- 

Tar vi disse tall og ganger med årsdager så kommer vi til en snitt av henholdsvis kr.1.642.000 og kr.3.285.000 i kostnad pr år. Sier vi så at 50% privat og 50% statlig havner vi på en avrundet snitt pålydende kr.2.463.000 pr person pr år !!

Hva sier et slikt tall ?  Det sier at om trialsporten forhindrer at en eneste ungdom havner på skråplanet - så har vi spart staten for nær 2,5 millioner kroner. Ikke nok med det, vi har spart samfunnet for et  stort beløp i tillegg, i og med at det er en mindre som påfører samfunnet skader i form av hærverk, ulykker, ran osv.....

Trialklubber og dens ledere bør bruke disse tall i sin argumentasjon  når de søker om midler fra kommunen, ber om annonser til klubbavis, stevneprogram og andre tiltak. Det er jo et kjent potensial, at trial kan tiltrekke og hjelpe barn/ungdom med atfert vansker på det tidlige stadiet.

Hva betyr det for kommune og stat om de tilfører potensielle klubber noen hundretusen kroner året ???  Det er ikke en gang lommerusk for en investering i sunn aktivitet som bedrer samfunnet totalt.

                                                        Maarten Mager

 

 

14.12.06

20 spørsmål.

Inspirert av "kvitt eller dobbel" laget jeg forleden 20 spørsmål som en konkurranse ved årsfesten i en trialklubb.

Spørsmålene ble kopiert på ark og delt ut til grupper som i sin tur skulle besvare disse i løpet av en halv time. Det var ren underholdning uten premiering utenom "æren" for en bra plasserring. Gruppene var blandinger av aktive utøvere, foreldre og venner, men alle innenfor trialmiljøet. Resultatet forundret meg. En gruppe klarte 13 riktige svar som må betegnes som meget bra, derimot lå de beste andre fra 30% og ned mot 1 riktig svar. 

Dette fikk meg til å tenke - vet vi generelt virkelig så lite om den idretten vi steller med ?  Det hadde vært morsomt å se hvordan det er stilt med resten av landet, derved stiller jeg nå 20 spørsmål (18 lik klubbfesten og 2 nye i og med at 2 var myntet som "klubb interne") til TrialAvisa's lesere. Redaktøren har også satt opp en premie - Trialbok i verdi av kr.400.- - som loddes ut bland de riktige svarene.

1. Mardon Moi ble Norgesmester i 2006, med hvor mange prikker vant han over 2. plassen..........

2. Hvilke 4 gutter representerte Norge i TDN året 2005................................

3. Hvilket år vant de norske jenter LAG-VM.............

4. Hvilket år ble de norske gutter vinner av B-VM lag...........

5. Hvem tok det første seriøse initiativ til å starte jentetrial i Norge, hans datter var også aktiv......................

6. Hva het mannen som introduserte trialsporten i Norge på 60 tallet................

7. Montesa har sluttet å lage trialsykler med 2T motorer, hvilket år startet produksjonen av Montesa 4T...........

8. Tennplugger (NGK) har bla tallbetegnelser som f eks 5 eller 8, hvilken av disse to er kaldest...........

9. Hvor mange merker serieproduserer trialsykler i 2006 og hva heter disse...................................................................

10. Gisle Gjestrum Larsen har tatt flest NM titler gjennom tidene, hvor mange.....

11. Hvor mange mil - nevn et gjennomsnittall - kjøres det pr dag i "Skotske 6 dager"..........

12. Det kjøres 6 NC-runder i 2007, hvor kjøres de første 4...........................

13. Hvem var Norges første Trial Norgesmester..........................

14. På 70 tallet fantes det et kjent trialmerke som het OSSA, fra hvilket land kom merket...................

15. Når du kjører inn i en seksjon, fra når er du inne og når er du ute....................................................................................

16. Trialkomiteen fikk 2 nye medlemmer i høst, hva er navnene................................................

17. Sylinder på trialsykler  har i de fleste tilfeller en Nikasil eller Nigusil løpebane, kan disse bores ? Ja eller nei..............

18. Forgassere på trialsykler har 2 justerskruer, en tomgangskrue og en lufteskrue, med hvilken av disse justerer du bensintilførselen..............

19. I 2007 vil det bli arangsjert en EM runde i Norge, hvor...............

20. Joa Hindren tok sin 12 finske mestertittel i 2007, men Finland har også hatt 2 Verdensmestere, hva heter disse.........................................................

Send ditt svar ved å skrive Spørsmålnummer  og svaret etter hverandre og send det på meil til post@trialavisa.no - med ditt navn og adresse.

Bland riktige svarene (eller det beste svar om ingen har 20 rette) trekkes en vinner. I tillegg trykkes en resultatliste ned til 25. plass i TrialAvisa.

                                                                            Maarten Mager    

 

10.10.06

Klart vi skal reise !

Neste år reiser vi til -  Isle og Man - for å vise det vi kan.

Årets norske prestasjoner ved TDN var ikke det vi forventet, noen var mektig skuffet. En av de aktives foreldre kam med følgende uttalelse: Er det noe vits i å reise til dette ? 

Også jeg var skuffet, som journalist må man skrive om ting slik som de er, i det minste slik man tror de er, da kan man ikke bare drive snillisme og dekke over det som ikke fungerer. Det kan være tøff for noen å høre/lese. Men også jeg har mine følelser, sterke følelser for de gutter og jenter som stiller opp for de norske farger. Her i lederen kan jeg si det, i en reportasje bør jeg ikke. 

Klart at jentene gjorde sitt beste men med godt humør kan vi ikke dekke over manglende trening, feil trening eller forberedelser. Man kan ha så stor sympati som bare det og verdsette innsatsen, men i et landslag er det nå en gang resultatet som veier tyngst - både for glede og sorg. En må gå ut fra at de jenter som er på topp i dag gjør opp sin status og bestemmer seg om de i tiden fremover vil drive toppidrett eller bare ha det gøy. Så må vi få tatt oss på en verdig måte av de talenter som er der og kommer, gjør vi dette riktig vil vi også på nytt ha et landslag i toppklassen.

Guttene stilte egentlig med et topplag men i direkte sammenligning med en del andre lag, hold det ikke. Det ble gjort for mange små feil - feil som ikke burde forekomme på kjørere i et landslag som har pallambisjoner. Men dette kan rettes på dersom man har den rette innstilling. En innstilling som er villig til å ta de treningspunkter som ikke er morsomme, en innstilling om å møte opp til det program som er fastlagt av trener og hjelpeapparat. Ved en rekke av dagens topputøvere i Norge, særlig den unge gjengen som nå puster toppen i nakken, ser vi slik potensial og vilje.

At vi også til neste år må betale det meste av kostnadene med TDN selv, er noe vi må og kan leve med. At NMF ikke klarer å betale et større tilskudd skal ikke ta fra oss gleden.

Derfor er det mulig at de rette vurderinger sammen med rett apparat rund og innstillingen av jenter/gutter som vil noe, kan gi oss et løft i tiden som kommer.

Selv om vi kanskje skrur forventningene for høyt til å hevde oss på topp i neste TDN, så skal vi allikevel stå klar på "Isle of Man" den 28. september 2007, for å vise at Norge har sin gode plass i internasjonal trialsport.

                                                                        Maarten Mager

 

 

23.07.06

Garanti på Trialsykler ?

F

Prinsipielt er dette å gi råd i slike saker et ikke tema for TrialAvisa, dertil er forholdene som oftest for diffuse. Egentlig burde det være logisk at det ikke er garanti på trialsykler, verken nye eller brukte. Men den norske forbrukerloven er en av de hardeste i verden - når det gjelder å beskytte forbrukeren.

På den ene siden sier forbrukerloven at "gjenstanden" bør tåle det den er bygget for. På den andre siden sier trialprodusentene at det ikke er garanti på sykler som brukes i trening for konkurranse eller i konkurranse. (det samme sier produsenter av cross, speedway, roadracing, enduro sykler). Med andre ord: kjøper du en ny trialsykkel og registrerer den for gatebruk (slik som mange gjør i andre land med helt andre avgifter) og - kjører bare på veien + litt på tomta di, da er det garanti. Men, hvem gjør dette i Norge ? Jeg kjenner ingen. Dvs at det egentlig ikke er garanti på nye trialsykler.

Men produsentene og importører er ikke firkantede. Produsenter sier at de går godt for det de kaller "epidemic" feil. Dvs at dersom 10% eller flere sykler har en teknisk feil så erstatter de det i og med at det har noe med konstruksjonen å gjøre. Importørene på sin side erstatter av og til en skade fordi de mener at dette burde ikke ha skjedd, de lar tvilen komme kunden til gode. La det dog være klart at i slik tilfelle så dreier det seg om "goodwill" fra importøren, importøren får ikke dekket saken fra produsenten.

Forbrykerrådets formulering ...bør tåle det den er bygget for...har sine begrensninger straks det dreier seg om konkurranse/konkurransetrening. Man kan ikke forlange at det er garanti på en rallybil som har rotert 3 ganger, en crosser som har slått 4 saltoer, eller en trialsykkel som er rast ned en 4 meter skråning. Skulle man bygge en trialsykkel som tåler uskadet den røffe behandling de av og til får ville den veie 150 kg og allikevel ikke være sikret nok til alle forhold. Ville du kjøpe en trialsykkel som er så "solid". La oss være ærlig og erkjenne at dagens trialsykler tåler utrolig mye slik som de er. Motorhavarier kan komme når som helst pga. bla velt med full gas som ikke stoppes innen motoren skjærer, osv.

Ved kjøp av brukt sykkel kan du ikke regne med noen form for garanti. Det finnes dog forhandlere som gir deg en enkel garanti ved kjøp av brukt sykkel fra disse, pass da på å få det skriftlig. En seriøs forhandler har ikke lyst til å komme i krangel med en kunde fordi kunden etter kort tid finner en alvorlig feil ved sykkelen - derfor går de nøye gjennom den brukte sykkelen før den tilbys for salg. 

Kjøper du privat bør du ha alle "antenner" ute. Annonsen som sier "i god stand" kan skjule et vrak. Er du ikke kyndig på området merker du kanskje ikke at bakdemperen har sagt takk for seg, at den rare lyden betyr defekt rådelager, at raslingen tyder på utslitt sylinder. Dette kan medføre kostbare reparasjoner, som satt på spissen øker prisen til det samme om du hadde kjøpt nytt. Å klage senere til selgeren fører som regel ikke frem - nettopp fordi det er et kokurransekjøretøy.

I trialsporten spesielt, er det mange teknisk uerfarne aktører (dere foreldre får ha meg unnskyld, det er ingen kritikk, man kan ikke forlange at en far skal være motorkyndig fordi poden skal begynne med trial), dette medfører at sykler ikke blir stelt ordentlig, det glemmes å rense luftfilter, det blandes feil oljemengde/type, det brukes feil plugg, det skiftes ikke girolje, det overstrammes kjede, det strammes/justeres ikke eiker, det strammes ikke styrelager, forgasser renses ikke eller justeres feil, osv. osv..........

Kjøper du en brukt sykkel og ikke oppdager feilene ved kjøpsdagen, nytter det ikke å komme en mnd senere og si til selger at nå har rådelageret raset, det koster meg kr. 4.000 å få reparert - du har lurt meg jeg vil ha erstatning. På den ene siden burde du ha hørt at lageret var slitt og brukt det som prutningsmån på prisen. På den andre siden kan selger - og med full rett - si. Nei hør nå her, da du fikk sykkelen var dette i orden, du har muligens brukt feil oljeblanding, har kanskje hatt en velt med rusing osv. Du kommer ikke noe vei.

Fakta er som kjøper: Pass på å kontrollere den tilbudte sykkelen ordentlig. Som selger: Vær ærlig slik at du kan stå for det du opplyser om sykkelen, kommer kjøperen etterpå med merkelige krav så stol ikke på påstander om at "jeg har aldri veltet, jeg har fylt riktig blanding, osv." 

                                                                     Maarten Mager

 

 

 

 

17.03.06

Forspilte sjanser !

Som i tidligere år kom det også denne gangen over 25.000 besøkende til MC messen som holdes hvert 2. år.

En ypperlig anledning til å markedsføre seg, være seg som firma på jakt etter kunder eller som klubb på jakt etter medlemmer.  Her fantes drøssevis av Cross, Enduro og racing sykler. Og sjelden har jeg sett så mange barn på en slik messe.

Ikke bare hadde selgerne av Cross og Enduro sykler representative stands, på disse stands fantes det også barnesykler i alle variasjoner. Ikke nok med det - i 2. etasje duret det døgnet rund med motorlyd fra små crossere som ble demonstrert og prøvekjørt av de yngste.

En skal ha positive tanker om trialsporten, i særdeleshet i en TrialAvisa som bør fremheve alle de positive sidene vår sport kan vise til. Men hva skal en si om trialsporten på MC-messen i Lillestrøm forrige helg ? Hvor ble det positive ? Det var ikke til å finne fordi trialsporten "praktisk talt" glimret med sitt fravær. Trialsporten forspilte rett og slett en glimrende sjanse til å vise seg frem og markere seg, med sitt fravær bidro den til å øke interessen for crossen i og med at de overlot banen til moto cross. Ikke noe i moto cross (undertegnede beundrer også denne tøffe motorsporten) 

Landets største trialleverandør Motorsyklisten AS viste en eneste trialsykkel på en stand som ellers var spekket med Enduro, 125cc Veisykler og Scooter. den ene trialsykkelen som ble vist var "stor", det ble ikke vist noen 50 eller 80. Klart, firma vil in på nye markeder i tillegg til trial, men kunne de ikke i det minste hat med en sykkel til eller hatt gående en trialvideo ?

Larvik Sykkel Senter som i 2005 overtok Scorpa importen og proklamerte en stor markedssatsing på trial - viste 2 stk 125 modeller, men de sto bortgjemt i siste rekke bak diverse firehjulinger og andre kjøretøy.

Importørene av GasGas, Montesa og Clipic var ikke representert. Alt kan ha sine grunner, noe beror også på at trialsporten ikke er noe lukrativ forretning. Men at den skal bli så nedprioritert av importører og  klubber på en slik messe er et farlig signal. Den  besøkende som kom for å se om hva som finnes for sine barn gikk sikkert hjem med det inntrykk at trial virket som "5.hjul på vogna" på denne messen - og derfor ikke noe å satse på. Om han i det hele tatt registrerte at det fantes en slik sport.

Man har jo klart det før på slike messer, både importører med representative stands og skikkelige oppvisninger. Hva har skjedd ? 

Hva skjer ?  Ikke nok med fadesen i Lillestrøm. Arangsjørkonferransen ble avlyst fordi det var for få påmeldte, men at trialkomiteen ikke hadde gitt tilstrekkelig opplysning om påmeldingsfrist osv, var det få som snakket om. Komiteen sier at det ble sendt ut melding på meil, en rekke klubber påstår at slik er ikke mottatt. Kan man ikke lage vanntette rutiner ?

Og så dette med trener til Team Norway. I innviede trialkretser vet man hva Johan Pons står for. Han ble kastet på dør av Beta, så havnet han hos Montesa inn til de kastet ham der, så fant han nåde hos Sherco - de sparket han sist sommer. Undertegnede har hatt sine bitre erfaringer med denne aldeles upålitelige og eksentriske mannen, det har blitt informert om, også i det norske miljøet. Og hva skjer så - jo da det er Johan Pons som blir tatt in som trener. I en rapport til TrialAvisa skrives at man var så fornøyd med Pons på samlingen i Spania, men fra annet hold kommer helt andre kommentarer om hans innsats som trener ved den anledning.

Hvor blir det av "rett person på rett plass" i norsk trial ?

                                                                    Maarten Mager

 

 

21.01.06

Tanker i stearinlys.

Snøen, tung snø i temperatur rund +/- 0 C. har lavet ned over Sørlandet de siste dagene.

Det ble for mye for en del trær som måtte gi tapt og bukke under den store lasten. Stålte furuer som etter årtier med vekst måtte gi etter for naturens krefter. Naturen er tøff, nådeløs og dog så fascinerende.

Med bil brukte jeg i dag 2 timer for å kjøre de 32 km. hjem. Gjennom snøfonner, rydde trær av veien og til dels 5 meter sikt. Men hva er dette mot villmarkinger som gir seg i kast med helt andre utfordringer, man føler seg liten og sier til seg selv - slutt å syte.

Vel hjemme fines det ikke strøm. Altså tennes stearinlys og etter hvert skjenkes også et glas rødvin. Da går tankene til trialsporten, forventningene til et nytt år og hvordan "Team Norway Trial 2006-10" har startet opp. Der er det stilt noen krav til dem som ville søke om å bli med, skal være med i hele 4 år. Har de ansvarlige tenkt over det at 4 år er en enorm periode for så unge mennesker. Etter det jeg ser er det tatt ut 6 ungdommer, alle 16 år. Kan vi forlange at de holder ut i 4 år ? Hva var kriteriene ? Etter det man har hørt ble ikke alle søkere innkalt til en samtale, treneren har ikke sett dem. Det er all grunn til å stille seg noen spørsmål i saken.

Hva blir det av planen fra Larsen i Bergen, planen som fikk en så positiv respons fra alle som så den. Ser man på den så inneholde den 4 satsingsgrupper: Jenter Junior, jenter Elite, gutter Junior, gutter Elite. Der er det ikke nevnt noe om 6 utøvere. Altså ser det ikke ut til at uttaket av de 6 har noe med den planen å gjøre. 

Uansett bør vi tenke positiv, dersom opplegget rund "sekser gruppen" holdes profesjonelt er det godt mulig at en til to av disse når en internasjonal status som om 3 til 4 år gir respektable internasjonale resultater. Så er det bare å håpe at apparatet rund fungerer. 

                                                                            Maarten Mager

 

15.12.05

Et tilbakeblikk på året og noen ønsker.

Hva var konsistensen i trialåret 2005 ?  Klart, det minnes mye positivt.

En kan se en økt rekruttering i antall jentelisenser. Kjersti og Lene har hatt en god ide og gjennomført positive treningssamlinger for de unge. Våre junior gutter har gjort rent bord i Nordisk og vist positiv opptreden på noen kontinentale stevner. Det er startet en par nye klubber med positiv trend. Rekrutterings tilbakegangen fra 2004 har stanset opp. Hobøl gjennomførte en glimrende EM runde som fikk internasjonal anerkjennelse. Frode Larsen lanserte en gjennomtenkt og strukturert plan for toppsatsing. Alt dette og mer til kan vi glede oss over og takke dem som har stått i spissen for disse fremganger og hendelser.

Men vi har også sett skygge sider som det bør jobbes med. Det er en tankevekker at trialkomiteen viser maktesløshet i dommersaken, å begrunne standpunktet med å si at det nytter ikke - er betenkelig og setter et spørsmålstegn ved handlekraften. Her bør det settes inn krefter for å ta opp saken på nytt og jobbe med den.

Det blir også spennende å se hva som skjer med den fine fremdriftsplanen for toppsatsing, som ble presentert av Larsen. La oss håpe at komiteen og NMF jobber med den for en realisering.

At våre toppjenter og elitegutter har hatt en tilbakegang i internasjonal sammenheng skyldes hovedsakelig at andre land har blitt bedre. Det er dog ingen unnskyldning, hvorfor har ikke også vi forbedret oss ?  Det bør på nytt poengteres at for å få toppførere ut av en fremstormende rekruttering - trenges det norske toppførere på topp som kan stimulere. Dette er en gammel vishet som bare kan realiseres med en seriøs oppfølging, der har Juniorlaget en oppgave og en må bare håpe at de er sitt ansvar bevist og fortseter arbeidet med den glimrende juniorgruppen vi har hatt i år.

Så gjenstår det å takke alle TrialAvisa leserne for interessen, takke de mange klubber som har gitt støtte til avisen og bidratt til dens fortsatte eksistens. Ønske alle aktive fra den minste Rekrutt og opp til Norgesmestre en fredelig Jul og et lykkelig Nytt År.

At redaktøren begynner å dra på årene viser seg i at han måtte sette et støttehjul på sykkelen og må bruke relativ flate og brede seksjoner.

Ha en fredelig og glad Jul, et lykkelig og fremgangsrikt Nytt År, og ta godt vare på din neste.

                                    Maarten Mager

 

01.11.05

Skal det bli dommerskolering ?

I høst ble det fart i debatten rund dommeravgjørelser.

Det var dømmingen i de siste statusløpene på Kleive og Riska som satte fart på saken. At vi har hatt gjennomgående problemer med dømming er en kjent sak og meget vanskelig å komme til livs. At det kan være problematisk ved mindre klubbløp og kretsløp bør kunne forståes, da er situasjonen ofte den at man mangler dommere og er mer eller mindre tvungen til å "rekruttere" i siste øyeblikk, gjerne ved førermøte.  Da er det nærliggende at noen av de frivillige ikke er helt  på høyden med sine kunnskaper, eller er av den oppfatning at i dag må vi være litt snille, de sliter jo, stakkarene.

Men i kontrast til dette må vi kunne kreve at det stilles med kvalifiserte håndfaste dommere ved statusløp.

Dette bildet viser "ryggtavla" til en italiensk statusdommer, dvs. en dommer som hører til den italienske gruppen av dommere/klippere som tar seg av dømming ved alle statusløp. Giudice de Zona = seksjonsdommer. Slike finner vi i Italia og Tyskland. Disse dommere og klippere er skolert og uteksaminert, de sendes rund til stevnene og de får en godtgjørelse for sin innsats. 

Etter mine observasjoner kan de jobben sin, ikke bare det at de kan reglene men de er også myndige, der nytter det ikke å krangle og teamene til toppførerne har merket seg at det ikke er som andre steder hvor spissfindig argumentering kan få bort den ene eller andre prikken. De er strenge, men om jeg skulle ha sett noen snille avgjørelser så har de nærmest en psykologisk effekt, en del av disse dommerne har nemlig en teft for kjørerens ferdigheter: De ser straks om føreren er svak og kan da tillate f. eks. noen få korte rygginger i og med at de vet at femmeren vil komme uansett litt lenger borte. Derved knuser de ikke håpet fra starten av. På den andre siden nytter det ikke for en toppfører å lure seg unna.

Snart er det Motorsportskonferansen ( 11. til 13. ) og anledning til å ta opp denne saken. La oss håpe at deltagerne engasjerer seg i dommersaken og kommer frem til et fornuftig forslag som er i stand til å bli satt ut i livet. Klart, vi kan ikke kreve at en slik dommergruppe reiser rund gratis, det må altså også finnes en økonomisk løsning.

Å være seksjonsdommer kan være en tøff sak, ikke akkurat det med å dømme men de dagene været er surt og man må holde ut på post i 5 til 7 timer. Da er det en fordel om man kan sin sak, det utelukker ikke bare krangel med deltagerne men gir også en personlig tilfredshet. Om man så i tillegg får betalt sine kostnader med å møte opp hjelper det ytterligere på mobilisering av innsatsviljen.

                                                                         Maarten Mager

 

 

 

03.10.05

Gode fotografier.

Dagens digitale fotografi har åpnet helt nye muligheter, men har også ført til mye dårlig bildearkivering.

Hva skjer når du har knipset bilder på trialstevne ? Du kommer hjem og kobler brikken til din PC for å ta en titt, du hører forhåpentlig til dem som lagrer brikkens innhold når brikken er full. Hva gjør du så med de lagrede bildene ? Tar du de frem av og til for å vise de på PC'n til venner osv,. ? Eller har du en printer av mer eller mindre god kvalitet for å printe ut noen kopier på mer eller mindre bra skrivepapir ?  Det kan være grei og morsom nok å titte på et slik bilde - men et fotografi er det ikke. Papirkopien vil snart bli skrukkete og/eller miste fargen om noe tid.

Bland yrkesfolk i både IT og fotobransjen er arkivering av bilder blitt et seriøs tema, enkelt og greit fordi muligheten til å få ødelagt det lagrede digitale bilde er mange. Nå skal jeg ikke gå inn på de systemer bransjen har og utvikler for å sikre at dagens digitale bilder skal være tilgjengelig om 100 år, men ganske enkel oppfordre deg til å tenke litt over dette tema.

Det eneste riktige for å ta vare på dine bilder er å brenne CD i full oppløsning og eller å kopiere bildene på ekte fotopapir. Kopier på ekte fotopapir utført av fagfolk gir deg også den maksimale kvalitet av ditt bilde. Et slik "foto" kan på ingen måte sammenlignes med den "papir" kopien som du printer ut av din beste printer. Å lage en 10x15 kopi på fotopapir koster deg i dag fra kr. 2.30 til kr. 5.00 avhengig av hvilken leverandør du bruker. Du kan enten brenne en CD hjemme med bildene og levere til fotoforretningen eller sende bildene til fotoforretningen via nettet, jeg foretrekker det første. Er du flink med å behandle bilder på PC (med Photoshop) kan du justere disse og velge utsnitt/format før du leverer de til fotobutikken. Det kan være bryet verd for å ha gode minner fra ens ( bla.) sportskarriere i senere år.

TrialAvisa er klar over at mange kopierer bilder fra våre sider til privat bruk (med et som regel dårlig resultat), dette kan vi ikke stanse og ønsker det heller ikke. Derimot er det ikke tillat å kopiere for bruk i andre media, brosjyrer, klubbavis, klubbens nettside, salgsmedia, avis, annonser osv. osv. (her kommer rettigheten - copyright - inn il bilde.

Men jeg vet at mange ønsker seg  gode bilder i ordentlig kvalitet fra sin deltagelse i et eller annet løp, treningsopplegg osv. Derfor åpner jeg nå muligheten til å bestille slike bilder fra TrialAvisa på fotopapir. Disse bilder har en kvalitet som ligger ca 5 x over det som du ser i Trialavisa, i avisa må jeg nemlig redusere kvaliteten vesentlig for at bildene skal kunne komme rask frem når du klikker på dem.

For å kunne ha noe igjen for arbeide med å ta i mot bestilling, brenne de på CD. levere til fotobutikken og sende til deg har jeg satt følgende priser: 1 til 3 kopier i 10x15 = kr. 15.- pr stk + brevporto. 4 - 6 kopier kr. 12.- pr stk + brevporto. Over 6 bilder  kr.10.- pr stk inkl. porto.  Dessverre er det slik at når man skal ha store kopier så øker prisen i forretningen sterk, et 20x30 ligger på ca  kr.70.- og et 25x38 kommer på ca kr.100.- Ønsker du så store bilder (fine til å ramme inn eller som gave) kan jeg levere de til deg for kr. 110.-  og kr. 145.- Da har du betalt for bilde og et fotohonorar. Du kan også bestille bilder på CD, da koster det kr. 80.- for en CD med inn til 10 bilder i full oppløsning.

Du kan be om bilder du ser i TrialAvisa (bare de som er tatt av M.M., opplys så nøye som mulig hvilke bilder du ønsker) eller kontakte meg med spørsmål om jeg har et bilde av den eller den ved det eller det stevne. (normalt tar jeg 6 - 9 x så mange bilder en de som blir publisert) Dette er et forsøk for å se om det finnes interesse for slike fotografier bland leserne, avhengig av pågang må en regne med en leveringstid på 2 til 4 uker. Det nytter altså ikke å ringe meg den 22. desember for å bestille bildet du vil gi som julegave. 

                                                                Maarten Mager

 

12.09.05

 Glede, selvfølgelighet og takk.

Det var under sin velkomsttale at stevneleder og prest - Svein Neerland, kom inn på disse ordene. Han kom med interessante betraktninger rund dem og jeg ønsker å bruke de som utgangspunkt til noen tankeganger.

Idrett skal først og fremst handle om glede, trialsporten har egenskaper i sin form som gir mye glede. Glede over egen prestasjon, glede over samvær med likesinnede, glede om å være ute i naturen, glede over en sykkel som fungerer, glede i samvær med sine foreldre og eller søsken, glede over å være til nytte for noen.

Hva er så selvfølgelighet ? Det er et ord som kan drepe glede, når man tar det som en selvfølge at andre hjelper til, at noen står 5 timer i regnet og dømmer, at noen jobber 14 dager i all sin fritid for å få et løp til å fungere tilfredstillende. At mor eller far kjører 5000 km året for at noen skal drive idrett. Selvfølgeligheten dreper gleden når man ikke viser takknemlighet.

Takk er ordet som gir glede. Å forstå at det som noen gjør for en ikke er selvfølgelig og at man sier takk - viser takknemlighet, det gir glede. Å vise takknemlighet er et uttrykk for at vi ikke anser det som en selvfølge at noen jobber og sliter for at en skal trives.

En rekke dommere har fått kritikk i årets løp, har vi tenkt nokk over det at det ikke er en selvfølgelighet at disse mennesker står der og hjelper oss ? At vi ikke har sagt takk og derved er med på å drepe deres glede i å gjøre noe positiv ?  Selv den dommer som står der og dømmer feil fordi han enten er uoppmerksom eller ikke kan reglene - fortjener en takk, en takk fordi han/hun har sagt seg villig til å trå til og hjelpe. Noen gjør det i løp etter løp året rund.

Sist i Riska så man det på nytt, en rekke dommertabber. Men hva om de ikke hadde vært der, stått der og brukt sin fritid uten vederlag ? Da hadde det ikke blitt noe stevne, da hadde vi ikke kunnet oppleve gleden av å delta i et løp.

Derfor er det egentlig trist at situasjonen er slik at en må kritisere disse mennesker. Jenta i seksjon Nr.....kunne tydelig ikke reglene, men hun hadde sagt ja etter et "lynkurs" fordi man manglet dommer. Det var ingen selvfølgelighet og derved var klubben takknemlig fordi hun stilte opp.

Hva kan vi gjøre for at dommerne kan høste mer takknemlighet, at de kan føle at vi setter pris på dem ?  Derfor er det så viktig at vi tar kritikken til oss og setter alle kluter til for å utdanne dommere, slik at de som stiller opp kan "jobben" sin. Det er forskjell å overse en feil og dømme feil - eller å dømme feil fordi man ikke kan reglene. Det første er menneskelig og kan unnskyldes , det siste er en direkte følge av manglende kunnskap og bør ikke unnskyldes. 

I  flere andre land har man nå dommerteam som reiser til landets viktige stevner som f. eks. mesterskap, jeg har sett slike i aksjon og det kunne ikke settes fingeren på noe. Dette kunne være et skritt i riktig retning her hjemme. Kan vi løfte dommer kvaliteten vil vi løfte gleden og takknemligheten for innsatsen.

                                                        Maarten Mager

 

 

10.06.05

En hjertelig takk !

Til alle som forsto innholdet av forrige leder og som har vist å sette pris på vår TrialAvisa i tiden fremover.

Hele 14 klubber og 2 firmaer har meddelt at de støtter Trialavisa inneværende år med et pengetilskudd. Nedenfor kan du se listen av bidragsytere.

Per I dag har følgende meddelt at de ønsker å støtte TrialAvisa:

Listen er skrevet i den rekkefølgen beskjeden kom.

 

KLUBB/FIRMA

Kontaktperson

Beløp

EMS-Trading

Frode Saltvedt

500

Sogndal KFUM/K Trial

Vidar Leirdal

500

Svensrud Trialteam

Bjørne Steinar Andersen

500

Motorsyklisten AS Konsmo

Tor Edwin Engedal

2.000

Holmestranda I.L.

Bjørlighaug

500

Søgne Trial

Ole Arild berge

1.000

Vestkant Trial

Atle Skår

1.500 *

Horten T. K.

My Leirvåg

500

OMS Trial Klubb

Anne Helene Oppegård

1.000

Bergen Trial Team

Styre

500

NMK Kongsberg

Anne Becker

500

Skodje trial Klubb

Lennart Waagan

500

NMK Bergen Trial

Erik Pedersen

500

Karmøy Trial Klubb

Trygve Norman Michelsen

500

Hobøl Motorklubb

Nils Petter Wiik

500

Sørlandets Trial Klubb

Per Ivar Moi

1.000

* - redusert til 1.000 av Maarten (ønsker ikke mer en 1.000 pr støtte fra klubb)

 

11.500

Dette beløp på hittil total kr. 11.500.- vil kunne dekke ca 1/3 av årskostnader med TrialAvisa og er således et vesentlig bidrag som letter min finansielle belastning. For meg er det en glede at så mange setter pris på denne nettavisen og et skikkelig "puff" til å fortsette dette arbeidet. Da veier det ikke så tungt at importørene for GasGas, Montesa/Clipic og Scorpa ikke så seg interessert i å støtte opp.

Sammen med melding om støtte kom også en rekke gode ønsker, noen gjengis nedenfor.

Sogndal KFUM/K trial:...etter all den store og flotte jobben du har gjort for trialsporten så fortjener du virkelig....Svensrud Trialteam:....synes absolutt at en "fri og uavhengig" røst trengs innenfor vår sport....Vestkant Trial:...ønsker at du fortsetter med dit gode arbeid med avisa så vi ønsker å støtte .....Horten TK: ...vi synes det er et flott forum både for informasjon og diskusjon...OMS Trial-Klubb:..hadde styremøte i går kveld, og der var det full enighet om at TrialAvisa er lest av svært mange, og at vi selvfølgelig ønsker.....Skodje Trial Klubb:...ser positiv på å spytte i for å videreføre ditt viktige arbeid for sporten...NMK Bergen Trial:...trialavisa er både kjekk og viktig, håper den vil eksistere i mange år...Karmøy Trialklubb:...det er med stor glede våre medlemmer leser denne avisen....Hobøl Motorklubb:...mener at Trial Avisa som uavhengig diskusjonsårgan og informasjonskanal er svært viktig for Trial sporten og håper dagens....samtidig oppfordrer styret i Hobøl Motorklubb alle andre klubber til å tegne "abonnement"..

Siste: Norddal Trialklubb v/Jon Hallgeir Uri har også meddelt sin  støtte med kr.500.-

Selvfølgelig innebærer en slik støtte også en forpliktelse for meg, noe jeg ønsker å ivareta på beste måte i tiden som kommer. Hjertelig takk for tilliten.

                                                                         Maarten Mager (Redaktør)

 

03.05.05

Å være eller ikke å være.

Fremtiden til TrialAvisa må tas opp til vurdering, for å fortsette trenger den økonomisk støtte.

Etter at jeg avsluttet min stilling i Motorsyklisten AS og gikk av med pensjon, har også alle fasiliteter for avisen sluttet i nevnte firma.  TrialAvisa benyttet seg gratis av alt tilgjengelig materiell, domenekostnad, nettilgang, E-meil kostnader, Tlf. Fax osv. Dvs at min innsats begrenset seg til arbeidet og privat fotoutstyr.

Nå er situasjonen en helt annen, for å si det i klartekst så kan TrialAvisa ikke fortsette dersom den ikke  mottar økonomisk støtte.

Etter et liv hvor man i nesten 40 år har tatt lav lønning for å få endene til å møtes i bedriften, er pensjonspengene ikke noe å skryte av. Jeg må simpelthen kjøre et forsiktig personlig budsjett. Det å produsere TrialAvisa og å reise på stevner for å fotografere osv. er å anslå til kr.30.000.- i driftskostnader pr år. Uten beregning av lønn.

Personlig er jeg villig - i og med at jeg ånder for sporten - til å bruke min tid vederlagsfritt. Det går gjennomsnittlig  35 timer i mnd. på dette arbeid utenom reisetid. Men jeg kan ikke bære kostnadene alene, en vesentlig del av kostnadene må kunne komme inn fra bidragsytere. Oppnås ikke dette, må TrialAvisa legges ned.

Firma Motorsyklisten AS har signalisert at de er villige til å gi en støtte pr. år. De andre importører har jeg kontaktet med brev og venter på en tilbakemelding, går dog ut fra at støtten ikke rekker. Derfor spør jeg klubbene rett ut om de er interessert til å gi et bidrag for å holde liv i TrialAvisa, la oss kalle det et abonnement på f. eks. kr .500.-. Til gjengjeld får klubben en link til sin egen side. Herved har jeg belyst situasjonen og håper at det kommer forslag om hvordan vi kan ordne den finansielle saken. Det er egentlig opp til klubber, forhandlere og miljøet om de setter såpass pris på TrialAvisa at de vil være med å sikre dens fremtid.

                                                              Maarten Mager

 

 

 

 

Snillismens udugelighet.

En ny sesong har startet og gamle synder fortsetter, hvorfor kan vi ikke komme dårlig dømming til livs ?

Det er laget dommerbok, det terpes regler på møter, førere instrueres - og så er det på nytt en og annen seksjonsdommer som river hele arbeidet i filler.

Sist søndag hadde man på nytt et slik eksempel, og dommeren hadde også denne gangen den gamle klisjeen "En må jo være litt snill med gutta". Hva innebærer denne snillismen ?  Intet annet en å favorisere dårlige kjørere og ødelegge respekten for regelverket !

Se på de 4 bildene, disse er tatt i vist rekkefølge:

Fra venstre ovenfra til høyre nede. 1. bilde - føreren har mistet grepet og kommer ikke videre. 2. bilde - føreren begynner å rygge bakover mens dommeren viser 3.  3. bilde - føreren har rygget helt ned så langt han kan mens dommeren fremdeles viser 3.   4. bilde - nå har føreren tatt fart og klarer å karre seg oppover mens dommeren fremdeles viser 3.  Foto: M. Mager

1. Hva har denne gutten lært av dette ?  Han har oppdaget at i denne seksjonen kan jeg rygge, altså satser jeg også på det i de neste 2 runder. Men han har også merket seg at dommerne (noen) ikke er så nøye på dette - følgelig trenger han ikke å skjerpe seg så mye og tar sjanser i neste løp osv. Moralen er at han ikke lærer å bli en konsentrert fører som trener seg opp til presisjon for å klare å kjøre uten miss og rygging.

2. Neste punkt er at i denne glatte seksjonen var det mange som hadde problemer men noen klarte den ved å kjøre et annet spor og/eller fordi de konsentrerte seg maksimalt og behersket teknikken. Disse "noen" var bedre førere som ikke fikk belønning for sin ferdighet - fordi de dårlige fikk like "få" prikker. 

Både 1. og 2. er urettferdig behandlet, den ene for manglende undervisning, den andre for tap av premiering.

Dersom man skal være "snill" med førere så kan man gjøre det ved seksjonslegging. Men når seksjonene er lagt så er de lagt. Har man bommet og det viser seg at de er vanskelige - ja så må man ta konsekvensen og dømme femmere på mange, de få som klarer seg med 3, 2 eller 0 er bedre førere og skal belønnes for dette.

Vi står i startgropen for en ny sesong - la oss nå endelig håpe at vi stiller opp med håndfaste dommere som setter seg i respekt på en korrekt måte.

                                                                    Maarten Mager

 

21.03.05

"Gubben" Maarten Mager går i pensjon.

Det er ikke lett å fortelle om seg selv, men fakta er at redaktøren har oppnådd pensjonsalderen.

Etter over 40 år i mc-bransjen, føler jeg det er på tide å endre hverdagen. Mars er måneden jeg blir 67, fra da av ønsker jeg å trappe ”forretning” ned, ha noe tid i mitt gjenværende liv til å ta meg av venner, vandre i naturen, svinge fiskestanga, fotografere og kjøre mer motorsykkel en det ble tid til de siste årene.

  Forretningen Motorsyklisten AS er solgt til medarbeider og venner som vil føre den videre. Det var ingen vanskelig avgjørelse, ingen vemodige tanker. Fra starten i 1967 til nå har firmaet vært gjennom sine opp og nedturer, svingende konjunkturer på markedet og hos leverandører medførte nok at hodet måtte holdes kalt. Jeg var aldri den som tok sjanser med forretningen, det medførte også at vi aldri ble ”store”. Mens en rekke andre opplevde konkurser og akkorder i bransjen, klarte vi å ha reserver.

Å ha drevet et firma som i hele sin tid har klart sine forpliktelser overfor kunder, leverandører og banken, som har drevet med profitt for å opprettholde arbeidsplasser og kundeservice, gir en vis stolthet.

  Jeg går ikke ut av miljøet, til det har jeg alt for mange venner i MC og særlig trial kretser. Jeg trives sammen med unge mennesker og vil derfor fortsette å være en hjelpende hånd i dette miljøet. Et miljø som har gitt meg uforglemmelige opplevelser og som jeg fortsatt ånder for.

  For å ha litt ”forretning” å pusle med, kommer jeg til å drive litt import av sidevogner og MC-tilhengere.

 

Den har ikke blitt beveget mange mil de siste årene, min Guzzi - men nå skal den lufte seg oftere. Selvsagt skal ikke TrialAvisa glemmes, den vil bli fulgt opp som før.

                                                                        Maarten Mager

 

 

 

 

07.02.05

NMF Skatten.

Hva ellers skal man kalle det ?

I middelalderen var det fyrster som innkrevde avgifter fra bønder og fiskere. Nå er det staten som avkrever oss skatt. Men også andre har lært seg å melke de små med skatter - for eksempel NMF. Klart at NMF vil forsvare seg ved å si at dette er nødvendige avgifter for å få hjulene til å gå rund.

Omleggingen av gebyrer fra NMF har en ganske så drastisk virkning på noen av trialklubbene og er direkte med på å redusere rekrutteringen. At rekrutteringen har blitt redusert på landsbasis, er det ikke noe tvil om. her har du en av årsakene:

En liten Trialklubb i Mandals regionen dro nylig inn årene, i lokalpressen kunne man lese det som formannen bekreftet overfor TrialAvisa: De høye avgifter fra NMF knekker nakken på klubben. Det forlanges opp til kr.2.500.- for å sende en person på kurs, og slike kurser forlanges for å kunne drive klubben i henhold til de krav som NMF stiller. 

En enkel klubb må sende opp til flere personer på kurs dersom de skal tilfredsstille kravene. Vi vet godt at klubbene driver på idealistisk basis med foreldre som resurs. Trial er en gren som har mye gjennomtrekk av utøvere i ung alder, følgelig også foreldre. Når en voksen med de "påkrevde" papirer slutter må en ny inn og gå kurs, når dette blir flere pr år er det innlysende at klubbkassa kan bli tom, og at idealismen slokner. Her om dagen snakket vi med en resurssterk dame i en av klubbene, hun sa det rett ut "Vi orker ikke å sende flere på kurs og betale tusenvis av kroner for å få lov til å drive selvoppofrende aktivitet"

I dag er det slik (standard tekst fra NMF): Sitat - Hvis klubben tar arrangøransvaret for et aktivitetslederkurs så fakturerer NMF klubben for kr.13.000.- Dette inkluderer lønn til instruktør mens klubben dekker reise og oppholdsutgifter for instruktør. Denne kursprisen er satt opp i forhold til 10 personer. Sitat slutt.

I tillegg til dette kommer kursmateriell som NMF fakturerer med kr.200.- pr person. NMF anbefaler selvsagt klubben til å innkassere avgift fra deltagere for å dekke utgiften. Skulle klubben være så heldig at han kan samle 10 personer så må han kassere kr.1.500 pr person + de kostnader han må ut med for reise/opphold. En kostnad på opp til kr. 2.500.- er altså ikke urealistisk. Men - hvilken Trialklubb kan samle 10 personer, personene må jo nødvendigvis komme fra flere klubber. Da blir det reisekostnader i tillegg osv.

En må få lov til å spørre om hvorfor dette er nødvendig ? Om hvorfor dette var vesentlig billigere før ?  Da NMF ble stor med båter osv under samme paraply, antok flere at nå kunne man drive mer rasjonell og få kostnader ned (som f. eks i næringslivet). Da er det paradoks at prisene har eksplodert. Det krever en forklaring. NMF sier at de er pålagt å kurse folk i og med at myndighetene har skjerpet kravene etter at vi startet med 5 åringer. Det er greit nok, men det forklarer ikke prisene !

Inntil videre kan man bare konstatere at en økt byråkrati, flere regler og avgifter - bidrar til å stagnere trialsporten.

                                                               Maarten Mager

 

03.01.05

Selvtillit av fortvilelsen.

Det vi kan lære av en katastrofe.

Mediene er fulle av den ufattelige katastrofen i Asia, du og jeg er maktesløse. Vi kan ikke annet en å legge en slant i bøssa og håpe at det vil hjelpe en ukjent, et øyeblikk i dens harde livssituasjon.

Men også en slik katastrofe har en god side, den viser at mennesker er i stand til å samles i oppgaven om å hjelpe, barrierer mellom land brytes. Ateister, Muslimer og Kristne står plutselig side om side i samme sak med felles mål. Mennesket som hittil ikke har sett ut til å være noe annet en en søppelkjører - tar fatt i oppgaver og viser uanede resurser. Evnen til å tenke klart og hjelpe uten egoisme. Derved viser en katastrofe det positive i mennesket, gir mennesket en mulighet til å utfolde sitt indre. Senere, når mange og pressen har glemt saken, sitter hjelperne tilbake med en styrket personlighet. Man har oppdaget noe i seg selv man muligens ikke kjente. Man har opplevd at ens varme hånd har gitt ro og lindring til den fortvilede. Man ser fremover og mobiliserer de gode minner som våpen til å fortrenge de dårlige.

Bak oss ligger et sportsår, vi kan kalle det Trialåret 2004. Et år hvor ikke alt har fungert som det skulle. Striden om de nye regler med 125 eller ikke. Uroen rund 4-takt. Tilbakegangen i prestasjonen for kvinne landslaget. tilbakegangen i salget av nye sykler som tyder på at vi har mistet taket på rekrutteringen i kampen med andre grener. Foran oss liger "Sportsåret 2005"

La oss dra lærdom av det gamle året, la oss minnes om alt det fine vi har opplevd og styrke oss med det. Den som har hatt motgang kan lære av det, se det positive i at man står sterkere rustet i fremtiden. Vi har ikke vært utsatt for noen katastrofe, men i vårt norske overflod samfunn er vi så vant til at alt skal gå relativ glatt. Vi kan bli tatt på senga av enkle ting, da er det godt å tenke positiv. Som kjører kommer et og annet ikke til å fungere som du ønsker. Foreldre vil oppdage svakheter hos poden. Da er det viktig å mobilisere det gode innerst inne og se nøktern og positiv, se fremover. Dette gjelder ikke bare i sammenheng med din sport, men  i omgang med din neste og alle de små ting vi møter i hverdagen. Å ta fatt og utvikle det positive gir deg selvtillit og venner.

                                                                                            Maarten Mager