Josep Paxau
Startside ] Opp ] Norges 1. norgesmester ] Gisle Gjestrum Larsen ] Andreas Greaker ] Ola Andre Svendsen ] D. Lampkin ] [ Josep Paxau ] Laia Sanz ] Trialkjører Produsent ] Horten Trial Klubb ] Kjersti Flaa presenteres. ] Fantic Historie ] Haakon Pedersen ] Mardon Moi ] Connie Ludvigsen ]

post@trialavisa.no Tlf :90 77 61 06

 

 

24.02.03

Josep, tryllekunstneren fra Spania !

Egentlig skulle denne siden være reservert for "kjørere", men Josep Paxau har utviklet seg til en så markant profil i trialverden at han er verd en omtale. Denne reportasjen er et intervju mellom Paxau og bladet Trialsport + en samtale mellom TrialAvisas redaktør og Josep i vinter.

Fotos: Maarten Mager

Var det Paxau som oppfant trialsykkelens 2. generasjon ? Noen påstår det, og med rette. Utdannet som maskinkonstruktør, designer og Kjemiingeniør har an i alle år interessert seg for motorsykler. Allerede i 1975 laget han moto-cross motorer og i 1981 ble han kontaktet for å lage en ny OSSA motor, men Ossa gikk konk. Trialbasillen var tent og han slo seg sammen med Casas og Pibernat og laget den første GasGas. En helt ny trialsykkel i et helt nyt konsept - lett, smal og lav. Så ble GasGas i en årrekke hans "barn". Josep er ikke bare konstruktør, han er også en glimrende trialkjører som har evnen til å utfordre terrenget slik at han merker om tingene fungerer. Vi kjenner fortsettelsen - GasGas ble på kort tid en suksess.

Josep er generell interessert i trialsporten, ikke bare dens sykler, også førerne og miljøet. Han lyste opp da han hørte at Norge skal kjøre NM i en finale, slik burde VM også være sier han. 

Men så, i 1998 skjer en uventet overgang i hans partnerskap, og vi spør: Hvorfor forlot du GasGas ? " De siste 3 årene manglet pengene for trial hos GasGas alt det vi tjente ble investert i cross og enduro, jeg ble bare nødt til å utvikle meg og produktet videre, hos Sherco fant jeg en ny utfordring. Jeg brukte 1 år på å bestemme meg, det var en tung avgjørelse. Jeg var konstruktør verdensmester men menneskene hos GasGas var for impulsive. Hos Sherco er alt annerledes, her blir alt gjennomtenkt og demokratisk diskutert før det tas noen avgjørelse, det er mye lettere å jobbe slik. Prosjektet med den første Sherco (som da het Bultaco, red. anmerkning) var en studie sammen med franskmannen Jacques Coll. Deretter har vi delt oppgavene, nå konsentrerer Coll seg om den nye Enduromotoren mens jeg arbeider konsekvent med trial. 

Våre fabrikksførere jobber ikke med å utvikle syklene. Ved å følge med på treningen og kjørerens stil finner vi ut av hva føreren trenger. Her om dagen hadde Jarvis konstant problemer etter en kant, jeg tapet en 100 gr, vekt til gaffelbenet - da var saken løst. Deretter flyttet vi fothvilerne ørlite forover, det er slik vi jobber. Våre førere kjører altså ikke på spesialkonstruksjoner - de får sykler som kommer fra båndet. Det eneste vi endrer er motor oppførsel. Freixa ville f. eks. ha en sintere motor mens Jarvis ville ha en mer progressiv motor, da ordner vi det. Har fabrikkskjørerne, bortsett fra motoren, de samme sykler som kunden ? Ja, slik er det, jeg mener det ville være urettferdig overfor kunden å gjøre det annerledes.

La oss snakke om 4-takterens fremtid. Når vi ser den nye Sherco motoren (Trialavisa fikk ikke lov å fotografere eller fortelle detaljer) er det klart at det ikke er noe kopi av en Enduromotor. Enduromotorer er ikke brukbar til Trial, de er beregnet for 50hk og mer mens vi klarer oss med 20 i trial. Disse motorer har altså ikke inspirert meg, derimot har jeg tatt detaljer fra bilmotorene, der er teknikken kommet videre. Små bymotorer som gir kraft ved lave omdreininger og øker turtallet rask.

 

Så holder han et lite "foredrag". Man trenger ikke å engste seg for kjøreopplevelsen, han formelig garanterer en høy ytelse og minner oss om gamle Honda RTL 250 som tok 3 VM. Allikevel ytet den motoren mindre en en 125 Sherco i dag. Han understreker at de nye 4-taktere har intet til felles med gamle RTL, han mener at om 2 år vil 4-takteren yte mer en dagens 2-taktere. Men syklene blir dyrere, en 4-takt har 60 flere deler en en 2-takt, allikevel regnes det med at det vil bli færre reparasjoner. Totakteren smører også deler som ikke trenger smøring, derved for vi bivirkningen av nedsooting. Allikevel, totakteren vil overleve en rekke år, ikke før 2010 vil vi kunne oppleve en total overgang. Mener Josep Paxau. 

 

Den alvorlige Paxau er dog en "Spanjol", da er det ikke så nøye med hjelm og nummerskilt når en skal en rask tur på gata for å teste noe.