Fantic Historie
Startside ] Opp ] Norges 1. norgesmester ] Gisle Gjestrum Larsen ] Andreas Greaker ] Ola Andre Svendsen ] D. Lampkin ] Josep Paxau ] Laia Sanz ] Trialkjører Produsent ] Horten Trial Klubb ] Kjersti Flaa presenteres. ] [ Fantic Historie ] Haakon Pedersen ] Mardon Moi ] Connie Ludvigsen ]

post@trialavisa.no Tlf :90 77 61 06

 

 

27.12.05

Fantic Motor, eventyret som falt for finansakrobater. 

Det startet med en ordre på 10.000 mopeder som Garelli nektet å produsere.

Det er ikke lett å fatte at starten på Fantic beror på en tilfeldighet, en kan kanskje si som så: " det hendte i de dager at ......" . Saken var den at en ung hollandsk selger ved navn Henry Keppel ble send til USA av sin arbeidsgiver. Arbeidsgiveren var italienske Garelli (da tidens ledende italienske mopedprodusent) og  de ville se om de kunne produsere for USA. Keppel traff omsider på en grossist i USA som sa seg villig til å bestille 10.000 mopeder av en gitt type - men, grossisten ville ha sitt eget merkenavn på mopeden og ikke Garelli. Den unge selgeren sa ja og kom hjem til Italia som en stolt hane. Så kom sjokket, gamle herr Agrati (eieren av Garelli) ville ha seg frabedt å levere en moped til yankeene uten hans navn, han sto på sitt og nektet å godta. Hva skulle unge Keppel gjøre ? Her sto han med en bindende ordre som etter datidens målestokk var gigantisk, han hoppet i det - dette skal jeg klare selv !

Sønnen til gamle Agrati - Mario Agrati - var på alder med Keppel og de kom godt overens, sammen brøt de ut, samlet en del fagfolk som kunne jobbe på kvelden, kontaktet underleverandører, lagde kontrakt med sveiseverksted osv. Så leide de en stor love og satt i gang, mopeden skulle leveres over en 2 års periode, de klarte det. Men hva så ? Vi bygger vår egen fabrikk, så sagt så gjort, året var 1968.

Henry Keppel, i sitt kontor etter ferdig bygget fabrikk.

Det ble Italias mest moderne og rasjonelle MC-fabrikk. Bygningen ble plassert på en stor naturtomt, en par mil nord fra Monza - noen mil sør fra Comosjøen. Det ble tenkt på regnvann (vann er dyr i Italia) ved å konstruere taket som en vannsamler og å installere sitt eget renseanlegg.

Bildet viser Fantic Fabrikken i 1980, området til fabrikken kunne brukes til testing av sykler. I 1980 var man kommet opp i en årsproduksjon av 36.000 sykler, på den tid en av de største i Europa. I Italia ble forhandlerne betjent med egne lastebiler, på baksiden av fabrikken var en 2 etasjers lasterampe slik at 2 lastebiler kunne laste samtidig.

Til den moderne innredning hørte også et elektro-pulver lakkeringsanlegg, det første hos en italiensk MC produsent, den ble så populær at de også lakkerte for flere andre produsenter. Samlebåndene var lagt opp etter en ide for å bedre arbeidsmiljø: ingen arbeider skulle stå lenger en 1 uke på samme plass, de ble altså omplassert for å bidra til variert arbeid. Båndene gikk i en avpasset hastighet, slik at om man skyndte seg ekstra så kunne man gjøre sin oppgave raskere en båndet - for så å dytte 2 til 4 sykler i et lite sidespor. Derved kunne man unne seg en liten pause. Resultatet av dette og andre tiltak medførte et sykdomsfravær som lå rekordlav. I forsøkavdelingen disponerte man til en hver tid over det nyeste av det nyeste innen instrumenter, man kunne få tak i noen av de beste konstruktører i og med at bedriften hadde noe å by på. I sporten kjørte terrengsyklene (det var før man oppfant navnet Enduro) fra Fantic fra seier til seier i 70 og 80 årene, helt til de stanset sponsing av denne sporten til fordel for trial. I flere år stilte italienske landslag utelukkende på Fantic sykler. Uansett ccm het de alle "Caballero".

Caballero terrengsykkel

Til å begynne med benyttet man "fremmede" motorer fra Minarelli som var konstruert med modifikasjoner spesiell for Fantic, men senere gikk man over til egne motorer. Maskinparken var så stor at de kunne produsere sine egne motorblokker, veiver, girkasser osv. Bare 1 år før slutten ble det kjøpt inn siste teknologi innen fres og sveiseteknikk.

Den første Fantic kom til Norge hosten 1978, også det nærmest en tilfeldighet. Det var undertegnede som besøkte messen i Milano, der sto en trialsykkel på standen til Fantic, en 125 modell. Vant til datidens spanske sykler og min egen trialerfaring kunne jeg straks se at dette var "sykkelen", den så rett og slett ut som en vinner. Så fant jeg på noe lureri for å få tak i en slik, jeg rett og slett bløffet. Fortalte folkene på standen at jeg var interessert i importen (velvitende at trialsykler på den tid ikke var noe salgsvare i Norge og at mitt firma drev og skulle fortsette å drive utelukkende med veisykler) og kunne tenke meg å bestille en prøvesykkel. De bet på og inviterte meg til å prøve sykkelen dagen derpå på fabrikken. Etter prøvekjøring var det ikke noe tvil, den ble bestilt.  

Fantic 125/1978 (type FM250) og Maarten på sin i 1979

Men så kom reaksjonen her hjemme: Da norske trialkjørere så hvor godt denne sykkel fungerte - ville de ha en slik - det var på den måten at Motorsyklisten AS ble trialimportør. I etterkant kan man vel være fristet til å si at Fantic på en måte bidro til å popularisere trialsporten i Norge, det er på det rene at sporten fikk en innsprøyting rund 1979/80.

I 79 lanserte Fantic sin Trial 50 og i 80 kom trial 200. Etter hvert krydde det av Fantic i norske løyper og Svein Flagestad fra Kristiansand ble 50cc Cup vinner (det var før man fikk NM) i 1979 på Fantic 50 mens en annen Sørlending - Ivar Sundstøl - fulgte opp med å bli Norgesmester. Ute i den store verden kom Fantic kjørere stadig oftere på pallen i EM og VM. I følge "bibelen" til Charli var Fantickjørere 406 ganger på  pallen av internasjonale mesterskap i tiden 1980 til 1990.

Norges Elite i 1980, de gjorde nesten rent bort. Fra venstre: Ivar Sundsøl (lagleder Maarten) Per Oscar Tobiassen, Knut Holm, Geir Jensen.

Thierry Michaud tok 3 VM titler for Fantic i 1986, 87 og 89

1981 startet importen av Fantic Caballero mopeden til Norge, den skulle vise seg å bli meget populær - ikke minst fordi den var lett å trimme og tålte de belastninger både hva levetid og kjøreegenskaper angikk. Den ble solgt frem til 86, da kom en ny modell og den ble ikke godkjent av de norske myndigheter pga trimming potensialet. 

Caballero 50 ble solgt i over 700 eksemplarer i Norge.

Forsiden av norsk Caballero brosjyren 1982

Det ble også importert en liten moped ved navn Isimo, din lignet på en automatmoped men hadde 3 gir - og ble kjent som meget kjapp. Men ellers dreide det meste seg om trialsykler. La oss dog nevne en episode med den eneste Cross sykkelen fra Fantic som ble tatt inn, som prøve. Terje Eriksen (den dag i dag en kjent skikkelse i norsk Moto Cross) debuterte med den i NM i Kongsberg. Han tok starten og da feltet nærmet seg start/mål sletten etter en runde kom det bare en sykkel, speakeren (som aldri hadde sett en Fantic) skrek i høytaleren: ....lederen kjører på en...Fan, Fan..Fan klarer ikke å lese navnet. Fan for en sykkel !  Terje vant løpet suverent og ble 2. i NM det året, hadden ikke veltet så ofte hadden blitt mester.

Etter hvert kunne man velge mellom Fantic Trial 50, 80, 125, 200, 210, 250. Nedenfor vises noen populære modeller:

Ovenfra: Trial 50/1978, Trial 303-125/250 fra 1987, Trial 305-125/210/250 fra 1989, K-ROO 50 1991.

Mest solgte Fantic i Norge - 50/5 modifisert i detaljer og farge til 50/7, 50/9, 50/Clubmann. Produsert frem til 1997. Luftkjølt med monodemper bak, den dag i dag kjent som omtrent uslitelig. På dette bilde kjøres den ( 50/7) av Christin Hauge Nilsen, Skodje. Disse modeller tok en rekke NM, den siste under Morten Hofland, Bergen i 1997.

I flere sesonger gjorde Terje Svenningsen og Gisle Gjestrum Larsen rent bord i Norge, bildet er fra 1992.

 

Tommy Ahvala var den siste fabrikkjøreren for Fantic og tok et sølv i VM med merket, her på en K-ROO 250 i 1994. Tommy kjørte Fantic med en rekke pallplasser frem til 1996.

Motorsyklisten Trial Team 1996. Fra Venstre: Arild Hansen (A-mester på Fantic) Rune Vehus (4. i Elite), Gisle Gjestrum Larsen (Norgesmester og vinner av Kongepokal på Fantic) Glenn Våge (6. i A på Fantic), Willy Dyrskog Pedersen (2. i NM på Beta), Henning Hauge Nilsen (5. i NM på Beta).

Men hvorfor forsvant Fantic ?  I 1994 fik vi se de første tegn til problemer. Det ble klart at det foregikk en "tapping" av kontanter i firmaet, Keppel visste hvem synderen var men maktet ikke å snu saken. (en delikat sak jeg ikke ønsker å komme inn på i denne omgangen) Keppel forlot Fantic i frustrasjon og har deretter jobbet som spesialrådgiver for den italienske MC industrien. I tillegg kom GasGas med lettere og smekre sykler som spiste seg inn på Fantic sine markedsandeler.

Section 125/250 - en fiasko.

For å møte GasGas konstruerte Fantic den nye modellen Section, en lett og smekker sykkel med fremragende kjøreegenskaper  som ble presentert i 1995. Men, sykkelen var et hasteprodukt og hadde en rekke barnesykdommer, derved fortsatte kurven å peke nedover. De laget også i all hast en tøff 125 Enduro - men også denne viste seg å mangle kvalitet og modenhet, den ble en fiasko.

Spikeren i kista ble salget av Fantic til et investorfirma i 1996. Disse folkene viste seg å være de rene gangsterne, de spekulerte målbevist mot en konkurs ved å tappe firmaet konsekvent. Saken var dog også den at det fortsatt fantes en kjerne av lojale og kvalifiserte teknikere i firmaet som hadde tro på en snuoperasjon - men ikke skjønte investorenes plan. I 1996 kom en ny Section, nå vesentlig forbedret men da var mannen med joen ikke langt unna. Investorene lurte både banker og forsikringer. Noe av det siste de gjorde før konkursen var å produsere et stort parti 50cc Offroad mopeder til en gunstig pris, de ble utlevert mot kontant betaling til italienske forhandlere. Det forhandlere ikke viste var at det var montert 75cc sylindere fra overskuddslageret. Da dette ble oppdaget var firma konkurs og forhandlerne satt med skjegget i postkassa. Så nær som ingen kreditorer fikk noen gang en utbetaling.

Teknikerne hadde dog jobbet til se bitter end og laget en ny Section 97 modell, det ble produserte en liten serie like før slutten og sykkelen ble kåret i Frankrike og Tyskland som "Årets Trialsykkel", men - altså for sent.

Section 1997, den siste - det kom en slik sykkel til Norge og 3 til Sverige.

Ingen overtok konkursboet. Det ser ut til å ha sin grunn, fabrikken ligger  på en stor tomt med skog, Bankene ser ut til å spekulere i at det før eller siden vil bli gitt konsesjon til å bygge på tomten og da kan de tjene sine penger. Det har seg slik at både KTM, Malaysiske og Japanske produsenter har vært interessert i å kjøpe, men hver gang forlanger bankene for mye. Henry Keppel var på en befaring i fjor og beskriver sitt inntrykk som et sjokk da han åpnet inngangen til produksjonshallene. Det så ut som i en "siens fiksjon film" med spindelvev over maskiner og halvferdige sykler.

En ny start ?  En rik italiener - Frederico Fregnan (produserer kaffemaskiner) kjøpte Fantic Motor navneretten i 2002, deretter har han jobbet i det skjulte og nå på siste Milano messen høsten 2005 presenterte de det nye Fantic Motor. Også Henry Keppel er med i opplegget, de viste en par råe mopeder og prototypen av en ny 50ccTrialsykkel. Et forhandlernett i Italia er allerede på plass og planen er å lage mopeder og trialsykler.

 

Prototype Trial 50 

Så er det å vente og se, menneskene bak ny Fantic Motor virker entusiastiske og finansiell sterke, det hadde vært moro om de lykkes og derved beriket trialmarkedet.

                                                                                            Maarten Mager

Alle fotos utenom Fabrikkbilder av sykler, Keppel og bygningen: Copyright Maarten Mager